La meg gjøre det klart helt fra starten, jeg er for et landsomfattende landbruk, for støtte til landbruket og for enkelte importbegrensninger.

Men jeg er forundret over noen momenter i debatten.

Bondeorganisasjonene inkludert Senterpartiet krever overføringer til landbruket, krever satsing på distriktene og krever importforbud av mat produsert i andre land. Samtidig krever de full import av utenlandske landbruksarbeidere, de vil liketil betale flere hundre tusen i koronakarantenehotell for å slippe unna norske arbeidere i landbruket.

Det er altså en veldig selektiv stengning av grensene de ønsker, en bondestyrt landegrense. En importert bærplukker fra Vietnam er bedre enn en norsk, men aldri en importert skinke eller en ost. Kortreist mat, men langtreisende matprodusenter.

Nevnte organisasjoner krever at Ola og Kari Nordmann, som ikke får delta i sysselsettingen i landbruket, skal betale subsidier til bøndene slik at de kan sende pengene med sine østeuropeere og asiater ut av landet. Kortreist mat, men ganske fjern sysselsetting.

Bøndene har samlet seg i vår for å vise fram de nye traktorene sine. De har kjørt land og strand rundt med plakater og naturgjødsel. De går rundt i T-skjorter med «BONDE» på brystet, som om ikke traktorene og naturgjødselen skulle være nok for å identifisere hvilken yrkesgruppe dette gjelder. Kreative plakater har de også, for eksempel «Norge trenger bonden». Dette kan jeg være enig i, men det hadde vært mye mer svung over det hvis det var Norge som hevdet dette.

På grunn av koronaen krever bøndene ekstra tilskudd for å få hjulene til å gå rundt, men de vil ikke være med på å hjelpe til på rotasjonen hos nordmenn som er permittert fra sin egentlige jobb eller i verste fall mistet jobben på grunn av samme korona.

Det trengs norske skattebetalere for landbruket, men ikke norske landbruksarbeidere. Kortreist mat, men langt fra solidaritet.