Nå flyr bombeflyene igjen på samme sted som før. De er i luften mellom rakettene til Hamas som kommer fra typiske boligstrøk i Gaza By. Hamas bruker sivilbefolkningen som et slags skjold. Tanken er at Israel ikke tør bombe hemningsløst i boligstrøkene slik de kanskje gjorde det sist.

SPALTIST: Herman Kristoffersen Foto: Knut Jenssen

Vi er nå i Gaza, den smale landstripen der det bor et betydelig antall palestinere og hvor de forsørger seg med å rydde opp etter krigene mellom Israel og nå Hamas som styrer i området etter et valg tidlig i dette århundret.

Produksjon av varer for salg utenfor det betente området er det liten vits i å drive på med i Gaza siden Israel som vokter grensen er meget skeptisk til det. Grønnsaker kan bli søppel løpet av noen dager i israelsk karantene. Derfor er businessen i Gaza stort sett gjenoppbygging etter bombeangrep som kommer med jevne mellomrom. Hamas vet godt at når de sender raketter inn i Israel, uansett hvor primitive de er, så kommer det ny bombing av byen deres. Er disse krigene avtalt på forhånd?

Nytt i denne krigen er at de israelske bombene er blitt så treffsikre at en kan gi meldinger med en times varsel om at bygningen de enkelte sitter i kommer til å bli ødelagt. De bør komme seg ut av den og ta med seg rasket sitt. Det er altså kirurgisk presisjon over voldsbruken inne i byen.

Vi visste at den amerikanske krigsmaskinen forsyner Israel med avanserte våpen. Ikke minst for å prøve dem ut i virkeligheten. Mot levende bein og kjøtt, men dette.

Gaza er, som vi vet, en vennskapsby til Tromsø. Det forplikter en del. Nå er dette vennskapet tuftet på humanitært grunnlag. Det vil si at vi støtter folkene der så godt vi kan. Også når det er krig der. Derfor bør Tromsø se hva de kan gjøre med det. Det minste er en støtteerklæring fra kommunestyret til folkene der. Ikke til Hamas sine raketter eller til Fatah, for den sakens skyld, men til den krigstrøtte befolkningen i Gaza som nå igjen opplever bombing av byen sin.

De må være bra slitne nå, Hamas og Israel, som nå kanskje er kommet inn i en ny fase av konflikten. De må vise befolkningen at de bryr seg om den ved å fyre opp konflikten med jevne mellomrom. Denne gang altså med raketter og bombefly.

En skal huske at konflikten går helt tilbake til 1948. Verdenskrigen sluttet bare tre år før. I det siste har også enkelte arabiske stater etablert en slags fredsavtale med Israel fordi de ser at fiendskapet kanskje rammer levebrødet deres. Oljen tar snart slutt og da må en finne andre måter å forsørge seg på. Er det en grunn til tusenvis av raketter?

Vi vet også at det som kommer etter slike kriger er, med regelmessighet, giverlandskonferansen hvor Norge kan briljere med oljefondet sitt. Gaza skal bygges opp igjen. Vi vet det, fordi det har skjedd mange ganger før. Da samler Norge et betydelig antall land rundt seg og får dem til å love milliarder i internasjonal valuta til det utbombete Gaza.

Vi er selvsagt i første rekke. Dette er virksomheten på den smale stripa der de bor, befolkningen i Gaza. De lever av dette og må straks ta fatt med å rydde opp etter bombingene som skjedde uka før. Hvor mange ganger bygningsarbeiderne har gjort dette kan man bare undre seg over i løpet av de drøyt 70 årene som har gått siden de famøse FN-vedtaket i 1948.

Vi er ikke imot jøder. Er veldig langt fra å være antisemitter. Vet forskjellen på sionisme, og oppfinneren av det, David Ben Gurion, og enkelte vestlige ledere som er mistenkt for å ha vært med på det. Israel bør i prinsippet være et land for alle. Som alle andre. Vi vet også hvordan jødene har blitt herjet med av pogromer i det gamle Russland, og fortsatt blir det. Vi synes skikkelig synd på palestinerne også. Føler slett ikke noe nag til dem heller.

Vi er også såpass politisk orienterte at vi ser at FN i sin tid gjorde et vedtak som ikke har stått seg godt mot tidens tann. Det var neppe riktig å overlate dette palestinske landet til de europeiske jødene etter Holocaust som blødde ut på vår egen jord. Dårlig politisk samvittighet betalt med mange palestinske liv.

Vi skammer oss, selv om vi ikke har vært med på det. Vi ser, og har erfart, hvordan palestinske barn kommer seg opp på toppen av de høyeste bygningene i Gaza for å se på fyrverkeriet når bombene faller over byen deres. Det er kanskje den beste underholdningen som er å oppdrive i denne byen for tiden. Noen fikk antakelig ikke med seg at akkurat denne bygningen skulle destrueres om en time. Da dør barn også og fremtiden forsvinner.

Fra England som fant på dette drøyt 70 år gamle trekket med å «gi» jødene Palestina, er det også helt stilt.