Vi er endelig nær å skape et Kunstens Hus i Tromsø. Ikke et museum, ikke et sted hvor kunst oppbevares, men et sted hvor samtidskunsten kan blomstre, leve og utfordre hverdagen til oss som er opptatt av det visuelle. Vi ønsker et Kunstens Hus for både tromsøværinger og besøkende i alle former og aldre, og at det blir et sted som yrer av ulike aktiviteter, under rammen samtidskunst.

Vi har nå også muligheten til å forme et sted hvor dagens kunstnere kan virke og skape seg et liv og en fremtid i Nord-Norges viktigste by, og være med på det laget som gjør at byen vokser.

Tromsø har klart dette på de fleste andre områder. TIL ble et elitelag, private og kommunen sto på for å skape en løsning som ga hele TIL, og byens innbyggere, fantastiske stunder gjennom Alfheim stadion.

Byen har også en musikkutdanning, og et enormt musikkmiljø, som igjen har skapt grobunn for et profesjonelt symfoniorkester. Som igjen gir flotte opplevelser til folk over hele Nord-Norge, og markerer Tromsø på en god måte.

Vi har et aktivt teatermiljø, flere revyer, og et godt amatørteatermiljø. Det har skapt grobunn for et profesjonell teater, med eget teaterbygg. HT er godt profilert over hele Norge og har skapt talenter som i dag har et enormt nedslagsfelt.

Byen har også utviklet turismen, og gitt den gode forhold, slik at den kan blomstre og skape grobunn for enda mer aktivitet. Turister kommer, og byen tiltrekker seg nye innbyggere, som tilfører næringslivet inspirasjon og aktiviteter.

Slik kan vi fortsette: Helse, forskning, utdannelse. Alle disse områdene er med på å skape byen Tromsø. Det er ikke omvendt. Det er folk som virker i byen som skaper den. Og det er kommunen som legger til rette for at dette skal utvikle seg.

Og nå er det Tromsø Kunstforening som etter hundre år ønsker å bidra med å gi Tromsø enda en signaleffekt. Samtidskunst. Å bygge og drifte et Kunstens Hus er ikke ambisiøst. Slik jeg ser det, er det er en helt naturlig del av Tromsøs vekst. Huset og tomten er der, miljøet er på plass og Tromsø Kunstforening har vekstplanene klare for å skape et sted publikum ønsker å besøke. Hvorfor jubler ikke politikerne?

For meg blir diskusjonen om grunnmur, lekkasjer og dårlig vedlikehold sekundært. Dette er det praktiske, og kommer i neste rekke. Vi løser dette.

Det bør heller handle om vilje til på satse på et nytt segment. Og vilje til å være enig i at samtidskunst er like viktig som turisme, teater, musikk og utdanning. Og jeg føler det er her utfordringen ligger. Å forstå samtidskunst oppfattes muligens som vanskelig. Men det er det ikke. Det handler om kunst som nylig er blitt skapt. Det behøver ikke være uforståelig eller rart, og heller ikke gå under begrepet «moderne kunst», for den som er motstander av dette begrepet. Samtidskunst er noe som skapes nå, det er noe du kan forholde deg til fordi det er kunst skapt i dag.

Jeg er fjernmedlem av Tromsø kunstforening og når jeg besøker Tromsø benytter jeg meg av byen. Går på konsert, restaurant, ser teater eller jeg besøker en utstilling. Helt naturlige valg når jeg er på besøk, og som mange andre også gjør. Hadde Tromsø kunstforening og Tromsø kommune flagget et aktivt samarbeid om å utvikle et Kunstens Hus, er jeg sikker på at dette ville blitt oppfattet positivt over hele Norge.

Kunst er ikke bare forbeholdt en smal gruppe mennesker. I planene til Tromsø Kunstforening ønsker de blant annet å være svært aktive mot barn og ungdom, og bringe samtidskunsten inn i skolen. Det er et ambisiøst, men godt ønske. Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Dessverre er dannelsen stort sett glemt bort i karakterjag og karriereplaner og nedprioritert.

Også næringslivet burde her kjenne sin besøkelsestid, melde bedriftene inn og tilby ansatte både mulighet til å utvikle seg kreativ gjennom kunst og arrangere egne arrangement i Det gamle museet med Kunstforeningen som medarrangør.

Planene som Kunstforeningen har lagt frem er synliggjort gjennom et nytt styre med klare ambisjoner om å skape innhold som betyr noe. Samtidskunst handler om nåtid og fremtiden. Det handler om konseptkunst og minimalisme, om installasjonskunst og digitale utstillinger. De som tror det finnes en ferdig «verktøykasse» som kan orientere i samtidskunstfeltet enten kuratorisk, musealt eller praktisk, må lete lenge.

Det er nettopp det som er spennende. Et fremtidig Kunstens Hus skal utfordre oss på tanker, på det visuelle og gjerne det politiske. Derfor passer Kunstens Hus i Tromsø. Jeg mener det er akkurat like viktig som TILs hjemmekamper, en teaterforestilling eller en konsert. Den tanken er heller ikke ny, du finner dette i de fleste byer i hele verden. Fra Kristiansand, via Madrid til New York og Bodø. Men det må satses på og ikke motarbeides.

Kunstforeningens planer viser oss at det er mulig å gjøre Det gamle museet til et levende fyrtårn for samtidskunst man kan bli stolt over. Derfor er denne bygningen viktig. Den står stolt og rak (om enn litt falleferdig akkurat for tiden) og viser seg frem for turister, byfolk og besøkende.

Dette perspektivet håper jeg politikere ser, og at de også ser hvorfor Det gamle museet er et fantastisk bygg til dette formålet.

For øvrig har stedet alltid hatt en viktig kulturell plass i min egen oppvekst. Der gikk jeg i barneteater og var stein i elven med en brun boblejakke over kroppen, og som tenåring var jeg med i Tromsø teaterlag og drev teaterlagskafe lørdager. Jeg har også sett mange prøveforestillinger i regi av Hålogaland Teater som brukte det en tid og jeg har øvd i huset med band.

Utviklingen av et Kunstens hus er historien om utviklingen av Tromsø. Håpet er at vi nå snart hundre år etter Kunstforeningens etablering kan få et nordnorsk signalbygg innen samtidskunst.

Melding til Tromsø kommunes politikere: Ikke la denne sjansen gå fra dere.