Når katastrofer inntreffer er det ekstremt viktig at myndighetene granskes. Det er like viktig å akseptere kritikken som kommer. Erna Solberg har erkjent at koronakrisen kunne vært håndtert annerledes på flere områder. Det er bra.
Likevel: Mange av analysene etter koronakommisjonens rapport har vært så billige at de kunne hatt First Price-logo.
En gjenganger vi hører ofte er at regjeringen har «sviktet på beredskap». Det er grovt unyansert.
Fordi: Det finnes ikke bare «beredskap».
Det finnes terrorberedskap, militærberedskap, naturkatastrofeberedskap, havariberedskap, mat- og forsyningsberedskap, cyberberedskap, atomberedskap og pandemiberedskap. Hvis jeg skulle listet opp alle reformene, investeringene, ansettelsene og tiltakene som regjeringen har gjort for å gjøre Norge tryggere, hadde dette innlegget blitt en bok.
Den korte versjonen er: Grunnberedskapen i Norge har fungert, og er sterkere enn noen gang.
En annen gjenganger vi har hørt ofte, er at Norge skulle hatt en plan for en lengre pandemi. I etterpåklokskapens lys er det ubeskrivelig lett å bare slenge ut en påstand om at «dette er for dårlig».
Kontrollspørsmålet må jo da være: For dårlig i forhold til hva?
Det finnes nemlig ikke noe land i verden som hadde en langvarig plan. Og om vi hadde hatt det, så ville den mest sannsynlig ikke fungert. Hvorfor? Fordi den ville bygget på feil faglig grunnlag. Fagfolk over hele verden trodde for eksempel at total nedstenging var skadelig. Pandemien har vist oss at nedstenging har vært nødvendig.
Derimot vet vi én ting om planer: De overlever aldri møtet med virkeligheten.
Det som virkelig betyr noe når krisen treffer, er lederskap, handlekraft, dømmekraft og utholdenhet til stå igjennom krisen. Det har Norges regjering hatt.
Vi har en av verdens beste pandemihåndteringer. Rett over grensen, i Sverige, hadde mange tryglet om å få vår krisehåndtering. Den norske suksesshistorien er et bevis på de utrolige kreftene vi har i dette landet; ekspertene våre, lederne våre, næringslivet vårt, og millioner av nordmenn har gjort en innsats når det trengtes som mest. Det har også vært mulig fordi generasjonene før oss bygget en felles rikdom som gjorde at vi kunne stå imot da bølgen traff oss.
Vi kan være stolte.
Enten man liker det eller ikke: Pandemihåndteringen er også politikk. Er det selvskryt å si at Norge ble ledet av dyktige politikere? Selvsagt er det ikke det. Det er realiteten. Men det betyr ikke at regjeringen har hele æren alene. Opposisjonen i Stortinget skal også ha en stor takk for den innsatsen og samarbeidsviljen som de viste, spesielt i begynnelsen av pandemien.
I tiden fremover skal Stortinget debattere hvordan Norge skal bli enda bedre rustet mot fremtidige kriser. Da må vi beholde litt av den tverrpolitiske spiriten fra våren 2020. Det var Norge på sitt beste.