Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland lanserte i sin nyttårstale 1. januar 1992 begrepet om at er typisk norsk å være god. Hun burde sagt selvgod. For er det ikke rart dere, hvor selvgode vi nordmenn er? Vi vet alt og alltid best. Enten det nå gjelder her hjemme eller ute i den store verden. Spesielt når det gjelder hvordan andre nasjoners regjeringer skal styre. Og dette om det nå gjelder nasjonalt eller internasjonalt.

Dette er vi særdeles flinke til her i denne lille avkroken av verden. Vi hisser oss opp over det meste uten å ha den fjerneste anelse om hva regjeringer i andre nasjoner har å stri med. Ei heller hva de vi hisser oss opp på vegne av mener eller tror. Ja, all verdens utfordringer i andre nasjoner har vi den beste løsningen for.

Antall mennesker var i 2020 estimert til ca. 7,8 milliarder. I Norge isolert var det ca. 5,4 millioner (til sammenligning utgjør dette bare litt over halvparten av innbyggerne i New York). Det utgjør sånn ca. 0,069 % av verdens befolkning. Disse 0,069 % er altså klokere, mer rettskafne, mer likestilte, mer humane, klokere, mer ansvarlige, mer lovlydige, mer antirasistiske osv. enn alle andre her på denne kloden. Men er det virkelig slik eller er vi bare mer selvgode enn alle de andre?

Dessverre skjønner vi ikke (unnskyld uttrykket) en dritt! Vi sitter her i vår lille oljedam og tror vi kan løse all verdens problemer andre steder om bare de vil høre på oss. Jeg beklager, men hva vi nordmenn sier eller mener betyr ikke (unnskyld igjen) en dritt! Den eneste grunnen til at de andre nasjonene vil «leke» med oss er at vi har penger! Og siden rikdom ikke nødvendigvis henger sammen med intelligens blir det fort mye «klabb og babb» når vi skal forklare andre nasjoner hvordan de skal og bør gjøre.

Både internt i egen nasjon og eksternt overfor oss i Norge. For siden vi har løsningen på alle andres utfordringer, og mest penger, fortjener vi selvfølgelig de beste avtalene på alt. Noe annet skulle jo tatt seg ut. Vi gir jo ikke gode råd ut gratis heller!

Sannheten er dessverre at vi ikke er så gode. Enten det nå gjelder likestilling, antirasisme, rettskaffenhet osv. Det vi imidlertid er svært gode på er selvrettferdighet. Der er vi aller best i verden. For vi tror faktisk at det er typisk norsk å være god. Og det uten å kjenne kodene, samfunnsstrukturen, utfordringene, historien osv. i de landene og konfliktene vi kritiserer.

At skandalene florerer i vårt helsevesen, vårt barnevern, vårt rettsvesen, våre skoler, vår eldreomsorg, vår beredskap og så videre, er jo tross alt en bagatell. For det vet jo ikke de andre nasjonene (eller så bryr de seg ikke.) Så det så!