Regjeringens Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2024 legger føringer om at vi skal bygge stolte og sterke demokrati- og kunnskapshus ute i lokalsamfunnene. Dette er både viktig og spennende, men ambisjonene oppleves vanskelig og utfordrende å oppfylle med små stillingsressurser i bibliotekene.
I Lov om folkebibliotek er kommunene er pålagt å ha folkebibliotek med bibliotekfaglig kompetanse, der oppgavene og samfunnsoppdraget er: Å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arenaer for offentlig samtale og debatt. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent.
Troms og Finnmark fylkesbibliotek har nylig avsluttet et treårig utviklingsprosjekt «Folkebibliotek som kunnskapsaktør». I prosjektet har målet vært å finne arbeidsmetoder for å gjøre folkebibliotekenes tilbud om kunnskap mer relevant og tilgjengelig for lokalsamfunnet.
Bibliotekene har, uavhengig av størrelse, samme oppdrag som kunnskapsformidlere. Det kreves god kompetanse for å kunne gi et godt bibliotektilbud i kommunene. Tilbudene skal være tilgjengelig for alle, og skal være støttende for de yngste barna, skoleelever og studenter som har behov for tjenester som støtter deres læring og for voksne som søker kunnskap.
Prosjektet viste at samarbeid mellom bibliotek er viktig og nødvendig. Det gjelder samarbeid mellom folkebibliotek, fylkesbibliotek og universitetsbiblioteket (UB) ved UiT Norges arktiske universitet. Et godt bibliotektilbud handler om mer enn å tilby leseplass. Det handler også om å yte hjelp og veiledning for studenter til å skaffe litteratur og å bruke digitale ressurser, noe vi har gode eksempler på.
Kommuner i Nord-Troms som samarbeider godt med Nord-Troms studiesenter, og i Midt-Troms samarbeider kommuner med Studiesenteret Midt-Troms om bibliotektilbud til studenter. Nøkkelord for å få mer samsvar mellom ønsket og tilgjengelig behov for kompetanse i lokalsamfunnene er virkemidler som samarbeid og desentralisert utdanningstilbud.
Undersøkelser viser at kommunal mangel på kunnskap om bibliotek fører til at de nedprioriteres i kommunene. En stor andel av kommunene i Troms og Finnmark bruker mindre enn ett årsverk til bibliotek. Dette er ikke godt nok, sett i forhold til det omfattende og viktige samfunnsoppdraget bibliotekene har. Videre viser undersøkelser at det blant innbyggerne i kommunene er mange som ikke vet hva biblioteket har å tilby ut over bokutlån. Dette må vi gjøre noe med.
I prosjektet har det vært viktig å videreutvikle de bibliotekansattes kunnskap om gode kilder til informasjon og kunnskap om å bruke disse kildene til beste for bibliotekbrukerne gjennom å dele kunnskap og erfaringer. Prosjektet har gitt viktige faglige løft. Vårt prosjekt er i tråd med bibliotekstrategien, der prosjektet blir særlig omtalt i den nasjonale bibliotekstrategien.
Vårt mål og ønske med prosjektet «Folkebibliotek som kunnskapsaktør» har vært å bidra til å videreutvikle bibliotekene som relevante og viktige institusjoner for fremtida, som skal bidra til folkeopplysning og dannelse for befolkningen. Kommunene har ansvar for folkebibliotekene, som er den bibliotektypen som er nærmest på befolkningen, og gjøre den tilgjengelig for alle. Det må skje gjennom gode åpningstider kombinert med personale som kan hjelpe bibliotekbrukerne i å finne fram til kunnskap.
Selv om prosjektet er over vil vi fra fylkeskommunens side via fylkesbiblioteket fortsatt følge opp samarbeidet vi har lagt opp til gjennom vårt gode treårige prosjekt. For å løfte bibliotekene kreves det også at lokalpolitikere i kommunene ser og løfter viktigheten bibliotekenes rolle i samfunnet, samt at de nasjonale føringene bidrar mer til at kommunene opplever mer forpliktet overfor sitt oppdrag som bibliotekeiere.
Vi må sammen løfte bibliotekene slik at de får en større rolle som demokrati- og kunnskapshus i alle lokalsamfunn i Troms og Finnmark.