I tidligere avisinnlegg «Midlertidige lønnstillegg-også lovstridig?» har Lektorlaget stilt spørsmål rundt Fylkesrådets vedtak i mars om lønnsfastsettelse gjennom forhandlinger iht. hovedtariffavtalen, og ikke som en avtale med den enkelte innplasserte leder, slik det vanligvis gjøres. Og i tillegg, på grunn av forberedelsene til fylkesadskillelse, skulle økning i lønn bare være av midlertidig karakter. Faste stillinger skulle dermed delvis avlønnes med midlertidig lønn. Dette hevder Lektorlaget er lovstridig.

Det ble gitt lønnsøkninger totalt for i underkant av 1,7 mill. Fylkesrådets vedtak var 1,9 millioner inkludert sosiale kostnader. For å møte organisasjonen i reelle forhandlinger skal det ha blitt satt av 300.000 ekstra. Ut fra dette har Lektorlaget stilt spørsmål, både skriftlig og muntlig, hvorfor ikke alt av avsatte lønnsmidler tilsynelatende ble brukt, ettersom det som ble gitt var langt under det som var kravsum.

I ettertid har det vist seg at flere innplasserte ledere fikk sin lønnsfastsettelse avtalt utenom lønnsforhandlingene. Ut fra informasjon som foreligger antar Lektorlaget at de har fått cirka 15 prosent lønnsøkning. Dette er vurderinger som arbeidsgiver har gjort av deres ansettelsesforhold før det ble en politisk sak. Kan derfor anses som det mest reelle lønnsvurderinga. Og i tillegg, denne lønnsøkningen er ikke av midlertidig karakter og vil derfor ikke bortfalle ved adskillelse, som for de andre. Noe som må føles urettferdig for de lederne som i snitt bare har fått halvparten så stor lønnsøkning, og i tillegg av midlertidig karakter.

Arne-Hugo Hansen, hovedtillitsvalgt for Norsk Lektorlag Troms og Finnmark Foto: Privat

På det meste risikeres 20 prosent av lønna å bortfalle.

Den gjennomsnittlige lønnsøkningen i forhandlingene for innplasserte ledere som fikk økt lønn ble 7,6 prosent. Ser vi på øst og vest hver for seg, finner vi at gjennomsnitt lønnsøkning i øst er åtte prosent og i vest 7,1 prosent. I tillegg er langt flere ledere i øst i forhold til vest som har fått lønnsøkninger.

Det er også gitt 37 prosent mer i lønnsøkninger til ledere i øst enn i vest. Kan det være slik at lønnsforhandlingene også ble brukt som lønnsharmonisering? Viktig og riktig at arbeidsgiver er opptatt av det, men det må ikke gjøres på denne måten. Er så tilfelle, har det skjedd en skjult lønnsharmonisering som finansiert på bekostning ledere i vest. Arbeidsgiver kan ha gode grunner for å gjøre slik. Siden dette er midlertidige lønnstillegg vil de bortfalle ved en fylkesadskillelse, og Finnmark får et lavere lønnsnivå videre. Blir det ikke adskillelse så vil noe av argumentasjonen for lønnsharmonisering svekkes siden noe er tatt her. Etter sluttføringen er det tilkommet Lektorlaget informasjon at det på ledernivå er gitt lønnsøkninger utenom og etter at forhandlingene var avsluttet i slutten av april.

I møte med arbeidsgiver den 26. mai stilte Lektorlaget spørsmål om dette stemte, hvem det måte gjelde for, størrelse og omfang. Arbeidsgivers svar at de måtte sette i gang «undersøkelser» før svar kunne gis! Det sier altså arbeidsgiver, til et spørsmål som burde kunne kvitteres ut straks, særlig når de ledere som måtte ha gitt lønnsøkning angivelig satt i samme møtet. I tillegg hadde Lektorlaget meldt dette spørsmålet inn skriftlig uka før, så arbeidsgiver hadde hatt tid før møtet til sine «undersøkelser» her. I møtet ba Lektorlaget om at svar måtte komme senest den 30. mai. Svar er fortsatt ikke kommet.

Har det blitt gitt lønnstillegg utenom forhandlingene som nevnt ovenfor, vil Lektorlaget hevde at arbeidsgiver her undergraver forhandlingers avtalefesta intensjon. Enda verre hvis slik lønnsøkning er dekt gjennom den økonomiske rammen for forhandlingene som Fylkesrådet vedtok.

Lektorlaget mener at slik arbeidsgiver i lønnsforhandlingene har opptrådt ovenfor organisasjonene med å holde tilbake informasjon/ikke svare på spørsmål osv. lett gir svekket tillit, og vanskeliggjør unødvendig arbeidet for tillitsvalgte som skal ivareta sine medlemmers interesser. På mange måter fremstår lønnsforhandlingene mere som et skuespill enn reelle forhandlinger. I teaterets verden forsøkes det å skape illusjoner eller følelse av virkelig ut fra et manus som er lagt på forhånd. Og fremføres med ulike virkemidler for å skape en virkelighets oppfatning, selv om man vet det er et spill.

Så også i «Lønnsforhandlingenes Teater»!