Det er tydelig at Senterpartiet synes det er ubehagelig å bli klistret til SV, MDG og Rødt. Men det endrer ikke at en eventuell mindretallsregjering med Ap og Sp vil være avhengige av SV for å få gjennom statsbudsjettet hver høst.

Vedum blir dermed nødt til å holde seg inne med de sosialistiske vennene sine. SV har allerede varslet at de vil stille tøffe krav i eventuelle forhandlinger. Det må Vedum forholde seg til, hvis Sp kommer til makten i september.

INNLEGGSFORFATTER: Linda Hofstad Helleland (H), distrikts- og digitaliseringsminister. Foto: Terje Pedersen / NTB

Det undrer meg hvorfor Vedum strekker seg så langt for å holde SV på avstand. Senterpartiet samarbeider jo med SV i over 140 kommunestyrer over hele Norge. Før det samarbeidet de åtte år i regjering. Og ikke minst: Hvis du ser nærmere på Sps politikk, er partiet på mange måter å regne som et sosialistisk parti.

Senterpartiet og SV er faktisk enige om veldig mye:

  • Begge vil øke skattene på folk og bedrifter.

  • Begge vil ha en mer aktivistisk næringspolitikk med enda mer statlig styring av næringslivet.

  • Begge vil sette flere hundretusener norske jobber i fare ved å si opp den viktigste avtalen vi har, nemlig EØS.

  • Begge vil skrote fritt behandlingsvalg, som sikrer at ikke bare rikfolk får velge hvilken behandling de får, men også at de som ikke har så mye penger kan velge behandling fra private aktører mens staten tar regningen.

  • Begge vil vekk fra kunnskapsskolen, og over til koseskolen. Fjerne femårig mastergrad og kompetansekrav for lærerne, og uthule nasjonale prøver og andre former for testing.

Det er forståelig at folk ikke ser på Sp som den naturlige samarbeidspartneren for SV og Ap som de egentlig er. Sp liker ikke å snakke om skolepolitikken sin, eller at de skal øke skattene. Vedum vil heller snakke om at avgiftene skal ned og hvor mye han elsker dieselbiler. Problemet er bare at Sp og Vedum sier én ting i pressen og gjør noe annet i Stortinget.

Vedum og Senterpartiet kan ta så mye avstand til SV de bare vil, men én ting er helt klinkende klart: Alternativet til Erna Solberg som statsminister er en sosialistisk regjering med høyere skatter, flere reguleringer og mindre lokaldemokrati.