Igjen avsløres forferdelig dyremishandling i norske grisefjøs. Kjøttindustrien klarer ikke rydde opp og det gjør heller ikke Mattilsynet, som er statens tilsynsorgan. Dyrene som skulle bli den kortreiste, sunne maten lever på møkkadynga og holder kanskje på å krepere av kannibalisme, bakteriebyller og blodforgiftning før de rekker å bli din middag.
Landbrukspolitikken har gjort norske bønder til enslige aktører. Kolleger og nettverk er nesten vekk. Når staten samtidig ikke kompenserer med tettere oppfølging og tilsyn kan vanskjøtsel og dyremishandling eskalere uten at noen slår alarm. Samfunnet har kjørt kraftig i grøfta når vi blir avhengige av at dyrevernsaktivister sniker seg inn i fjøsene for å avsløre tragediene.
NRK viste en grusom dokumentar om forholdene i norske grisefjøs for to år siden. Dyr som ikke kan røre seg i trange båser, som gnager på hverandres sår, som vasser i avføring og blir syke. Grisene viser adferd som bekrefter at de lever under tortur.
Når statskanalen nettopp avslørte 28 nye filmer som dyrevernsaktivister hadde dokumentert fra hele landet, ble det avdekket alvorlige brudd på dyrevelferden i 26 av tilfellene. Filmer som altså viser null bedring etter at bondelaget og kjøttindustrien lovte full gjennomgang og skjerpings etter avsløringene for to år siden.
Selvfølgelig gjelder ikke problemet alle bønder og det er heller ikke bare i griseholdet det går galt. Men at noe er alvorlig feil i denne næringa er det ikke lenger tvil om. Det bekrefter dessverre kjøttprodusenten Fatland, som i intervju med NRK er mer bekymret for metoden som er brukt til å dokumentere, enn torturen som avdekkes.
Det hadde selvfølgelig vært bedre om vi kunne nyte sommerkotelettene i fred uten plagsomme bilder av dyr som halter rundt med knekte bein i en sump av urin og møkk. Det hadde i alle fall vært bedre for salgstallene til Flatland, Nortura og Gilde.
Ingen av pølsemakerne mener dokumentasjonen er representativ. Gilde har solgt sine produkter med en garanti om at den avdøde koteletten levde lykkelig alle sine dager med puls. Hul reklame, eller en tvilsom lovnad. For ingen kan garantere noe som helst uten å dokumentere og mattilsynet foretar bare stikkprøvekontroller i norske fjøs. Eller de venter på bekymringsmeldinger, som altfor sjelden kommer.
Når vi stadig opplever dyretragedier der vanskjøtselen har bikket over i grotesk mishandling, svikter samfunnet systematisk dyrenes rett til velferd. Dagens system kompenserer ikke for det som har gått tapt gjennom jordbruksreformen, som har lagt ned de fleste fjøsbesetningene.
Tidligere lå gårdene tett med store generasjonsfamilier på tunet. Samarbeid og en viss transparens var naturlig mellom gårdene, i dette lå også en sikkerhet for folk og fe. Om bonden sviktet sitt ansvar var det noen som så og hjalp til.
Statistisk sentralbyrå oppgir at drøyt 60 prosent av norske jordbruksbedrifter er avviklet siste 30 år. Nå som det er lengre mellom gårdene, samtidig som det er mer vanlig å leve alene, blir fjøset ofte et ensomt univers. Helt avhengig av at bonden ligger i vater fysisk, mentalt og moralsk. Når det ikke er tilfelle, ser ingen tragedien. I beste fall bare en dyrevelferdsaktivist som sniker seg inn for å filme.
Dette er langt fra greit. Like graverende som svikten er i næringa, er det offentlige fraværet av kontroll. Jevnlige, uanmeldte tilsyn på alle gårder er det eneste som kan gi en viss garanti for forsvarlig drift. En slik oppfølging krever styrking av Mattilsynet, noe som koster. Men om grillbeinet blir en krone dyrere mot en troverdig garanti om at dyrevelferdsloven fulgte produktet fra fødsel til grillmarinade, er det virkelig verd det. Vi kan ikke fortsette å skryte av den sunne landbrukskulturen vår når merkevaren Norge skal selges, mens maten vår egentlig blir trampet ned og halene gnages av.
Som forbruker er det lett å bli overveldet av sjokk og maktesløshet. Men ikke glem at det ligger stor innflytelse i hvordan din handlevogn fylles opp. Forbrukermakt som brukes er et språk myndigheter og pølsemakere forstår. Innen det blir innført obligatoriske gårdskontroller havner det i alle fall ingen potensielle torturofre på min grill.