I dagens polariserte politiske miljøer på Stortinget har man nå begynt med visjoner om elektrifisering av alle olje- og gassinstallasjonene i Nordsjøen. Her skal man overgå seg selv med symbolpolitiske grep over en lav sko for å få de rette tallene ned på papiret.

Elektrifisering av Nordsjøen er i sin helhet ikke noe «klimatiltak» slik vi i Industri- og Næringspartiet ser det. Her er det symbolpolitikk av beste sort som råder ved å påføre industri, næringsliv og de enkelte husstander ekstra ordinært høye kostnader. Denne kostnadsøkningen vil komme i form av høyere pris på nettleie og behov for stor import av kraft fra det Europeiske kraftmarkedet, som har et høyere kostnadsnivå og ikke minst har en «skitnere» kraftmiks.

Den store fordelen norsk industri- og næringsliv har hatt i alle år er lav kostnad på kraft, og nettleien som vi nå ser øker radikalt proporsjonalt med det økte behovet for nye store utbygginger av kraftnettet. Resultatet blir økte kostnader for alle forbrukere, de økonomiske fordelene vi har hatt vil forsvinne og vil kunne resultere i nedlegging av våre norske arbeidsplasser.

Symbolpolitikken i dette er å overføre utslippskvotene som våre norske offshoreinstallasjoner har i forbindelse med produksjon av elektrisitet på sokkelen, til Europeiske gasskraftverk. Dermed vil det på papiret se fint ut, men samme kraftbehov vil være der. En annen vektor som ikke blir tatt med er linjetapet på elektrisk kraft produsert i Europa, som da skal overføres tilbake til opphavet? Det er gjennomført utregninger som viser at vi taper mellom 6-9% av den reelle kraften produsert målt mot hva som blir tilgjengelig i andre enden av «stikkontakten». Dermed må man «overprodusere» for å oppnå behovet, hvis man skal prioritere på denne måten.

Samtlige partier som kjemper for denne «klimapolitikken» har også satt en avviklingsdato for sokkelen. Her faller det på urimeligheten i nivået på investeringer kontra varigheten på samme investering. Hvorfor skal man bruke 55–60 milliarder på å omstille til landbasert elektrisitetsforsyning for en 10–20 års periode? Denne kostnaden er bare estimert, og de reelle tallene som staten ender opp med i tap på inntekter og avgifter blir garantert større.

Det er på tide med folk på Stortinget som ser galskapen i denne symbolpolitiske handlingen og INP stiller derfor til valg i alle 19 valgdistrikter. Vi ønsker å få tilført Stortinget fornuft og arbeidslivserfaring. Ved stortingsvalget 2021 bør folket vurdere å stemme nytt, stem INP og godt valg.