Debatt:

Jordbrukspolitikk i Berge Furres ånd

Vi må være villig til å lønne bonden for at vi har mat til hele folket, skriver Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

JORDBRUK: Dagens politikk bygger ned jordbruket, mener Torgeir Knag Fylkesnes.   Foto: iTromsø

meninger

Jordbruket i Norge bygges ned med dagens politikk. Det blir færre bruk, jorda går ut av bruk, bygges ned og antall bønder går ned. Det trengs derfor en kraftfull endring av retninga til norsk jordbruk nå.

SV har derfor levert en serie forslag i årets jordbruksoppgjør – forslag alle kjenner igjen fra tidligere runder vi har hatt om både jordbruksoppgjør og meldinger.

Vi står for en alternativ retning for jordbruket.

Vi vil løfte bondens inntekt slik at det blir lukrativt å flytte på bygda og etablere seg.

Vi vil endre kvotetak og tilskudd slik at det blir lønnsomt å drive og starte gård i distriktene, slik at produksjonen tar utgangspunkt i ressursgrunnlaget på gårdene.

Torgeir Knag Fylkesnes  Foto: Aurora Ytreberg Meløe

Vi vil ta fra matkjedenes makt, etablere sterk styring over produksjonen, slik at inntektene ikke havner i lomma på eierne av Rimi og Norgesgruppen – men kommer bonden, norske produkter og det norske folk til gode.

Vi vil ha et sterkt importvern – slik at ikke handelspolitikken undergraver norske interesser og mål for selvforsyning og miljø.

Vi vil ta jorda tilbake i bruk – fordi vi ser det er eneste farbare vei dersom vi skal bli selvforsynt som nasjon og realisere våre mål og drømmer for klima og natur.

Og så foreslår vi at det etableres en 4-årig opptrappingsplan for jordbruket hvor bondens inntekt kommer på nivå med øvrige grupper i samfunnet.

Sentralt i opptrappinga er at tallgrunnlaget for inntektsnivå er riktig, at det etableres virkemidler som forhindrer overproduksjon og at opptrappinga fører til flere bønder og at jorda tas tilbake i bruk.

Jeg ble født i 1975. Det var det samme året min forgjenger i SV, Berge Furre, presset gjennom opptrappingsmålet for norsk jordbruk. Det var et historisk vedtak. Målet var å utjevne inntektsforskjellen mellom bonden og industriarbeideren.

Året etter ble det igangsatt en storsatsing på jordbruket – som snudde stemninga totalt på bygda. Folk flytta fra by til bygd. Målt i 2020-kroner var jordbruksoppgjøret for 1976 på ni milliarder. I dag er oppgjøret kun knapt det dobbelte – mens resten av økonomien har vokst flere tusen prosent.

Tenk – fattige Norge turte å satse på egne arealressurser. Det er nettopp dette vi må invitere til i dag.

Da som nå så vi forfallstendenser i jordbruket – da som nå så vi behovet for kraftfull retningsendring for jordbruket. Det er dette vi må skape nå – bruke statens muskler til å få opp optimismen. Men skal vi klare dette må Stortinget seg.

Det hjelper ikke med positive formuleringer – slik et enstemmig storting gjorde i 2017 da vi sa at inntektsgapet skal tettes – hvis det ikke følges opp i praksis.

Det hjelper heller ikke å pøse penger inn i oppgjøret hvis vi ikke vil snu retninga på politikken.

Vi må sette tak og begrensninger på størrelse – og styrke vilkårene for små og mellomstore bruk. De som har investert i dagens politikk skal ikke bli skadelidende for endra kurs – men vi kan ikke fortsette med samme medisin.

Vi må satse på jorda vi har i dette landet. Vi må vri virkemidlene til det. Kua må tilpasses norske arealressurser. Gårdene må produsere med utgangspunkt i egne arealressurser. Utmarka må tas i bruk igjen.

Vi lønner læreren for at alle barna skal få utdanning. Vi lønner helsepersonell for at alle skal ha helsehjelp. Vi lønner soldatene for at vi skal ha et sterkt forsvar. Ja, da må vi være villig til å lønne bonden for at vi har mat til hele folket.

I Berge Furres ånd tar jeg derfor til ordet for en ny retning for jordbruket.