Debatt:

En liten faktasjekk

Forfatteren svarer på innlegget fra Tor Egil Sandnes.

SVAR: Sindre Myhr svarer på kommunestyrepolitiker Tor Egil Sandnes sitt innlegg om byråkrati og andelen offentlige ansatte.   Foto: Ronald Johansen

meninger

Tor Egil Sandnes gremmer seg i et innlegg 16. juni over at det er byråkrater som har den reelle makta, ikke politikere. Det kan godt være noe sannhet i dette, men om politikere generelt sjekker fakta like dårlig som Sandnes, er det kanskje like greit å overlate noe ansvar til profesjonelle byråkrater.

Saken om stedsnavnet i Jøvik/Jøvika eller andre stedsnavn er ikke noe jeg har sterke meninger om, men Sandnes kommer med en del andre påstander i innlegget som enten er svært utdatert eller direkte feil.

Påstand 1: I Norge er det 650.000 offentlige ansatte

Ifølge SSB var det i 2020 312.000 ansatte i statsforvaltningen, 47.000 i fylkeskommunal forvaltning, og 500.000 i kommunal forvaltning. I sum vel 850.000 ansatte. I tillegg kommer eventuelt 110.000 ansatte i offentlig eide foretak (tabell 12907).

Påstand 2: Finland, med like stor befolkning, har «bare» 250.000 offentlige ansatte

Ifølge StatFin var det i 2018 det omtrent 650.000 offentlige ansatte i Finland, 124.000 i staten og 523.000 kommunale, samt 57.000 i offentlige eide foretak (tabell 115j).

Så kan man argumentere med at Norge fortsatt har flere offentlige ansatte enn Finland. Men, Norge har også flere ansatte i privat sektor enn Finland, da vi har en større arbeidsstyrke totalt. 1.712.000 i Norge mot 1.666.000 i Finland. Norge har fortsatt en høyere andel offentlige ansatte enn Finland, men forskjellen er langt fra så stor som Sandnes skal ha det til. Det er også tvilsomt om dette har noe med antall byråkrater å gjøre. Det skyldes nok heller at Norge blant annet har flere ansatte i helsesektoren enn Finland.

Påstand 3: Finland har verdens beste skole

Denne seiglivede myten stammer fra midten av 2000-tallet, da Finland gjorde det skarpt i PISA-programmet. Dette skapte store overskrifter og mange ville se til Finland for å se hva de gjorde riktig. Om Finland virkelig hadde verdens beste skolesystem, burde resultatene holdt seg konsistent høyt over tid. Det har de ikke gjort: Finlands poeng i PISA-rangeringen har hatt en jevn nedgang siden da, og i 2018 var de heller ikke best i Europa, da de ble forbigått av Estland. De har riktignok høyere poengsum enn Norge også i 2018, men vanvittig store forskjeller er det ikke. I matematikk scorer Norge 501 poeng, Finland 507, ifølge OECD.

Hva dette har med antall byråkrater å gjøre vet jeg ikke.

Jeg håper kommunepolitikerne sjekker fakta bedre enn dette før de behandler saker i kommunestyret.