Hvordan kunne dette skje? Fagereng-tragedien har på mange måter vist oss hvordan enkeltmennesker kan slite over lang tid og få en slik grusom slutt. Vi ble alle sterkt berørt av tragedien og man føler seg svært maktesløs i en slik situasjon. Hvorfor klarte vi ikke å forhindre dette?
Som folkevalgte må vi se på hvor systemsvikten kan ha skjedd og om vi faktisk har systemer og ordninger som «snakker» sammen for å hjelpe de som trenger det. Rapporten fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten gir oss innsyn i en hverdag til en familie som skulle gjenforenes og oppleve familielykke slik vi utenforstående tenker oss.
Kommisjonen har undersøkt bakenforliggende årsaker til at nyankomne flyktninger kan oppleve store belastninger og et ekstremt psykisk stress. Troms Senterkvinner er opptatt av kvinners stilling spesielt i denne saken og ønsker å være med på å finne gode løsninger for å unngå lignende tragedier i framtiden.
Trygghet er vesentlig for kvinnene. Undersøkelsen viser at kvinnene ikke kjenner sine egne rettigheter. Ved familiegjenforening er det mannen som ofte kom først. Han har i stor grad ansvaret for at kona og barn skal integreres, forstå omgivelsene og deretter bli en del av det norske samfunnet. Det er et for stort ansvar for noen som neppe er særlig integrert selv.
Rapporten trekker frem flere risikoområder. Det handler om store krav, forventninger og press som kan gå ut over helsen. Det er hindre mot å søke hjelp, manglende fleksibilitet og samhandling i tjenestene som kunnet ha hjulpet. For noen flyktninger blir kravene i hverdagslivet og introduksjonsprogrammet større enn hva de kan mestre den første tiden etter ankomst.
Flyktninger har med seg vanskelige livserfaringer og traumer. De gjennomgår en total omveltning på alle livsområder. Helsen kan være god ved ankomst, men kravene og opplevelsene i Norge kan bli en stor belastning. Enkelte får store helseproblemer som følge av det.
Utvalget peker på manglende tverrfaglig samarbeid og systemer som ikke klarer å fange opp kvinner i en svært sårbar livssituasjon. For de av oss som har kjennskap til hvordan skolehverdagen kan være for flyktninger og deres barn, vet vi at språkbarrierene er store. Forestill deg selv et nytt liv i fremmed land og det å lære et totalt fremmed språk. Vi er glade for å slippe det. Tolketjenesten er kostbar for skolene og blir kanskje brukt først når problemer har oppstått. Flyktningene møter mange ulike fagfolk og systemer som er vanskelige å forstå.
Ofte ser vi at barna lærer norsk først. Mor blir avhengig av at barnet er tolk. De har naturlig nok ingen tolkeutdanning og tolker ofte feil da de heller ikke har innholdsforståelse av hva som blir sagt. Det fratar mor all autoritet som oppdrager og skaper ikke nødvendig selvtillit i rollen som mor og voksenrollen.
En løsning kan være at det etableres egne veiledere som følger opp den enkelte. Da blir det ikke så mange å forholde seg til og det kan lages individuelle planer for oppfølging. En god start vil spare belastninger både for den enkelte og for kommunen. Forebygging lønner seg her som alle andre steder.
Senterkvinnene ser at fødselsomsorgen må styrkes for disse kvinnene. Vi foreslår en offentlig godkjent «Doula». Det er en kvinne med samme språk og bakgrunn som kan veilede og støtte under hele fødselsprosessen. Dette kan hjelpe til i en svært sårbar fase i livet og bidra til at fødselen kan bli en god opplevelse.
Flyktninger bosettes i kommunene. Kommunene må ha økonomi som er god nok til å sette inn nødvendige tiltak på kort og lang sikt. Dersom hjelpen settes inn tidlig nok, vil dette forebygge alvorlige problemer og nyankomne kan raskere bidra i samfunnet vårt.
Frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet spiller også en nøkkelrolle i integreringsarbeidet. Frivilligheten skaper gode møteplasser hvor man på tvers av våre ulikheter, møtes og deltar i meningsfulle aktiviteter. Dette er arenaer for informasjon, meningsutveksling, dialog, språktrening, samhold og deltakelse. Det er et lavterskeltilbud hvor folk kan senke skuldrene og sosialisere seg i samspill med andre.
Troms Senterkvinner er glade for at Senterpartiet vil styrke disse aktørene slik at de kan fortsette med gode og inkluderende tiltak som favner bredt. Som et sivilisert samfunn må vi gjøre alt for å unngå lignende tragedier i framtiden.