Innbyggerne i Kattfjord har gjennom mange år jobbet imot å få etablert Kvitfjell og Raudfjell vindkraftverk. Den kampen tapte vi, fordi nytten for storsamfunnet er større enn de ulemper beboerne i Kattfjord utsettes for. Nå er vi i samme situasjon nok en gang, men denne gang mot Kvitebjørn Varme og Tromsø kommune.

Å anlegge et søppeldeponi i grustaket i Kattfjord er ikke en ny ide. Allerede i 2016 fikk Kattfjord utviklingslag et tips om at dette var på gang, og den gang var det ENAS as og Kvitebjørn Varme som ønsket et deponi i grustaket. Da var også Remiks med på laget. Hvorfor de trakk seg fra samarbeidet vites ikke. Ideen var på det tidspunkt å mellomlagre søppel for senere å sende det til forbrenning i Tromsø. Det var da ikke snakk om deponering av aske. Kattfjord utviklingslag har vært på banen alle disse årene, gitt innspill og skrevet høringsuttalelser. Og det er litt av en jobb å prøve og følge med på endrede søknader, endrede forutsetninger, og dokumenter utarbeidet av profesjonelle byrå som er eksperter på hvert sitt område.

Den siste søknaden fra Kvitebjørn Varme gjelder deponering av aske fra forbrenningsanlegget deres i Tromsø, og andre forurensede masser som f.eks. jordmasser. Ifølge søknaden antar en at grustaket vil være fylt opp etter ca 50 år med totalt mer enn 2,2 millioner kubikkmeter med avfall. Det er mye. Av dette vil asken utgjøre ca 16%.

Hvorfor er vi som innbyggere i Kattfjord motstandere av dette?

Ifølge gjeldende søknad er det mye som kan deponeres, og erfaringsmessig vet vi at behov endres og søknader endres underveis. Jeg ser ingen grunn til å stole på at den søknaden som gjelder i dag er likelydende om noen år. Jeg ser heller ingen grunn til å stole på at de som skal ivareta sikkerheten og kontrollere driften følger med. Her kan vises til svært dårlig erfaring gjennom mange år i forhold til grustaket og manglende oppfølging.

I bunnen av deponiet skal legges en bunntetting som skal sørge for at forurenset sigevann samles opp. Hva om denne bunntettingen starter å lekke? Ifølge en ROS-analyse gjort av konsulentfirmaet som har utredet saken, vil dette medføre en ren katastrofe for alt levende liv i fjorden. Denne bunntettingen skal legges på toppen av et grunnvannspeil som varierer med en høyde på 4 m i året. Min bekymring går på hva som skjer med en bunntetting som har bevegelig materiale under seg, og som presses ned av store menger avfall på toppen. Jeg tviler ikke på at dette er den beste bunntettingen som finnes i dag, men ingen har erfaring med den i mer enn 40 år. Og hvis den ryker og det starter å lekke, hvordan skal en finne en lekkasje under mer enn 2,2 millioner kubikkmeter deponerte avfallsstoffer? Det er vel ikke realistisk å tro på at en kan identifisere og tette en slik lekkasje. En mulig fremtidig miljøbombe innerst i en terskelfjord?

Grustaket ligger innerst i Nordfjord mellom fjell, noe som gjør at lyden gir resonans mellom fjellene. Dette vil merkes spesielt i anleggsfasen som varer i minst 2 år, da det skal knuse stein i stenknuser. Det vil også være støy fra anlegget i driftsfasen fra anleggsmaskiner som bearbeider søppelet. Beboerne i Nordfjord vil bli sterkest berørt, og det vil også gjelde reiselivsbedriften som driver med hundekjøring og som har over 50 hunder i hundegård. Jeg vet ikke om støyvurderingene har tatt hensyn til dyrene, og om det er mulig å ha hunder så nært deponiet når anleggsfasen starter?

Ifølge søknaden om deponi skal opptil 29 lastebiler kjøre daglig til deponiet, mens tiltakshaver muntlig opplyser at det bare er estimert 12 lastebiler per dag. Hvor mange det egentlig blir vet en rett og slett ikke. Og vi antar at Tromsø kommune og Kvitebjørn Varme ikke har noen innflytelse på Fylkeskommunen sin prioritering når det gjelder utbedring av fylkesveier. Så det blir innbyggerne som kommer til å måtte kjøre på en FV862 som er dårlig i dag, og som vil påvirkes sterkt av økt tungtrafikk. For ikke å nevne alle tettsteder tungtransporten må kjøre gjennom på turen fra Skattøra til Kattfjord.

Som innbygger i Kattfjord er beboerne her det jeg først tenker på. Men det er også andre som er ivrige bruker området. Om sommeren står det en kø av folk som benytter stranda i Nordfjord og kaia nedenfor grustaket. Det fiskes sjø-ørret, familier med barn camper og det er folk på tur som brenner bål og griller. Området er en perle i grei kjøreavstand fra Tromsø, og egner seg veldig godt for en kveldstur, eller en helgetur. Alt dette vil bli ødelagt. Ingen vil kose seg med denne typer aktiviteter like ved et søppeldeponi.

Og det eneste argumentet som gjør dette til en fordel for kommunen og for tiltakshaver, er at det er kortere å kjøre til Kattfjord enn til de mottaksanleggene som allerede eksisterer. Er det et godt nok argument til å ødelegge en fjord og den bolyst som er her? Hvor mange år er det før lastebiler også får krav om å være miljøvennlig, slik at argumentet med forurensing faller bort?

Og hvor mange færre lastebiler må til hvis vekten på lasten kan øke betydelig på grunn av at de kjører langs langt bedre veger?

Så sier Tromsø kommune at det er et prinsipp å ta vare på eget avfall. Da undres jeg på hvordan det har seg at Remiks, som et kommunalt foretak, har eierinteresser i et av de allerede eksisterende anlegg som ligger utenfor Tromsø kommune? Er ikke det å møte seg sjøl i døra?

Jeg håper derfor at kommunestyret setter foten ned og sier nei til deponi i Kattfjord, og lar fjorden fortsette å være en levende fjord, på tross av de veldig synlige spor storsamfunnet allerede har satt her.