Politikk handler om å ville og vite hvor man vil. Vil man at det skal bo folk i Nord-Norge og hele landet, og vil vi at det skal være livskraftige lokalsamfunn og arbeidsplasser her, så kan man ikke som dagens regjering bare opptre som at sentraliseringen går nå sin gang, som om det var en naturlov. Samtidig som man skummer fløten av verdiene av naturressursene i nord og gir gass til enda mer sentralisering.

INNLEGGSFORFATTER: Ivar B. Prestbakmo, Senterpartiets 2. kandidat i Troms ved stortingsvalget. Foto: Ronald Johansen / iTromsø

De største naturressursene ligger i og utenfor Nord-Norge. Da må verdiskaping og sysselsetting komme i landsdelen. Da trengs infrastruktur som gjør det mulig, og da er det uakseptabelt med et vedlikeholdsetterslep på fylkesveier i nord på 20 milliarder.

Da er det uakseptabelt at landsdelen tvinges til å kutte i båt og fergeruter, og må se langt inn i fremtida for skredsikre veier. Vi kan heller ikke fortsette å ha et storting som bevilger flere hundre milliarder til jernbane, men ikke i nord.

Nord-Norge og Distrikts-Norge for øvrig har i årtier gitt landet ungdom med kunnskap og initiativ. Nord-Norge og resten av Distrikts-Norge har plass til og behov for alle kunnskapsrike og dyktige unge til våre lokalsamfunn og byer fremover, og flere til. Vi trenger nasjonale politikere og en nasjonal politikk som har vilje til å få det til. Folkevalgte som ikke tror sentralisering er en naturlov, men som vil gjøre det mulig for unge å velge fremtida si i nord, der mulighetene og fremtida er.

Offentlige velferdstjenester skal sikre oss alle likeverdige tjenester i livets ulike faser – i hele landet. Da kan det ikke være slik at stadig flere opplever at tjenestene er lenger unna, at de blir dyrere og at de ikke ivaretar de som har behov, og at forskjellene øker.

Sentralisering og nedbygging av helsetjenester skaper utrygghet og gir ikke likeverdige tjenester i hele landet. Når folk ser ambulansetjenesten sentraliseres og at politireformen fjerner politi fra lokalsamfunn, skaper det usikkerhet om vi faktisk kan bo her. Det er ikke greit! Det setter fremtidstrua til mange lokalsamfunn på spill, uten at det er en naturlov at det må være slik. Det handler om politisk vilje, og det handler om hva slags storting og regjering vi velger. Det trengs trygghet for liv og helse, og tjenester nær folk.

Vi opplever alle at digitaliseringen av samfunnet endrer mye i vår hverdag. Ting kan gjøres enklere og raskere. Men hvem bestemte at digitalisering av offentlige og private tjenester skulle bety sentralisering av arbeidsplasser og folk? Ingen, det blir slik fordi vi ikke har en nasjonal politikk som vil legge til rette for at digitalisering av tjenester og samfunn kan gi arbeidsplasser i Skjervøy, Senja eller Gratangen, istedenfor Oslo eller Bergen. Det handler om politikk. Det handler om å ville.

Naturressursene er der, og vi har lært oss å nyttiggjøre oss enda mer av dem, både til havs og til lands. Og det er menneskene her som gjennom arbeid og higen etter kunnskap har skapt og skaper merverdien som bygger samfunn, som bygger velferd og som skaper fremtida. Slik var det før og slik er det nå.

Men det er også slik at nasjonale politiske beslutninger eller fravær av nasjonale politiske beslutninger sentraliserer vekk arbeidsplasser, mennesker, velferd, næringsliv og fortjeneste fra store deler av landet. Det er en villet politikk, og det er ikke greit!

De fleste av oss ønsker at det skal kunne bo og leve folk i hele landet, at vi skal kunne se livskraftige lokalsamfunn i hele landet der folk trives og har muligheter, både fordi det er viktig i seg selv, men også fordi det er bra for landet og oss som bor her. Det gjør oss rikere som nasjon.

I dag opplever mange at samfunnet, tjenestene, arbeidsplassene, pengene og folk sentraliseres. Men det er ingen naturlov at alt og alle til slutt skal havne i et byområde, i og rundt Oslo! Det handler om politikk og politisk vilje.

Vil vi at det skal kunne bo folk i hele landet, at det skal være arbeidsplasser i hele landet, at det skal skapes verdier i hele landet, og at hver og en av oss skal oppleve nærhet til det som betyr noe, så kan vi ikke ha en politikk som legger til rette for enda mer sentralisering av makt, penger og folk.

Landet trenger en annen politikk. En politikk der mer av verdiskapinga blir igjen lokalt, der arbeidsplasser finnes i de mange lokalsamfunn og ikke sjongleres med på børsen. Et samfunn der velferdstjenester finnes nært folk og ikke fjernes. Der trygghet for liv og helse sikres gjennom en beredskap vi kan ha tiltro til i hele landet. Et samfunn der vi kan skape verdier og arbeidsplasser lokalt av de ressursene og den kunnskapen folk skaffer seg. En politikk og politisk vilje som til å bygge trygge gode og livskraftige lokalsamfunn i hele landet, der man tar folk på alvor, man der man ikke avvikler samfunn.