Debatt:

Ap-garanti uten reelt innhold

Skjæran burde heller svare på hvordan Aps såkalte «læreplassgaranti» skal utgjøre en positiv forskjell fra det vi har i dag, og hvordan den skal virke i praksis, skriver innleggsforfatteren.

TILSVAR: Innleggsforfatteren svarer Ap-nestleder Bjørnar Skjæran med dette debattinnlegget.  Foto: Terje Pedersen / NTB

meninger

I sitt tilsvar til meg fortsetter nestlederen i Ap, Bjørnar Skjæran, med samme usanne påstand om at Venstre vil ha all læretida i skolen. Hvor tar han det fra? Det er kvalifisert tøv, og han bør vite det. 4–5 år kun i skolen for yrkesfagelever er ikke ønsket av noen, så vidt jeg kjenner til. Rett er at (sitat) «Venstre mener fagutdanningene i videregående opplæring må bli mer praksisnære og mindre teoretiske.»

INNLEGGSFORFATTER: Roar Sollied, Venstres stortingsliste i Troms.  Foto: Jørn Myreng

Skjæran burde heller svare på hvordan Aps såkalte «læreplassgaranti» skal utgjøre en positiv forskjell fra det vi har i dag, og hvordan den skal virke i praksis. Å svare med at «yrkesfag og fagbrev er viktig» og annonsere med en milliard ekstra på landsbasis, gjør ingen forskjell. Framsnakking er bra, men har aldri vært nok. Man må kunne vise til bedre løsninger enn de som fins i dag. Det har Skjæran ikke kommet opp med når han nå skal «fikse».

Min kritikk går på at man i praksis ikke kan gå ut og «garantere» læreplass uten at det i siste instans blir tvang for noen bedrifter, eller overstyrte og altfor tidlige yrkesvalg for elevene, med fare for flere feilvalg.

Det er fremfor alt godt lokalt og regionalt samspill og forutsigbarhet mellom partene i opplæringa som gir økt gjennomføring, flere læreplasser, flere fagbrev og spesifiserte kompetansebevis for jobbmulighet også for dem som ikke klarer alle læreplanmålene. Dette er en tilnærming som jeg opplevde full oppslutning om i fylkestinget i Troms, – også fra Arbeiderpartiet. Det virka.

Venstre har i regjering og i flere budsjett sørga for ei betydelig økning av lærlingetilskuddet, som bedriftene og opplæringskontorene må ha for sin del av opplæringa. Venstre vil med Fullføringsreformen og Livslang læring fremfor alt fjerne alle aldersgrenser som hindrer tilgang til videregående opplæring. Venstre vil ha en kunnskapsskole med kompetansekrav til lærerne, – noe Ap var helt enig i for åtte år siden, men nå vil reversere.

Med Iselin Nybø var Venstre førende i regjeringa under utforminga av den nye Fagskoleloven, som blant annet har gitt fagskolene høyere status med studiepoeng og mulighet til bachelorgrad. Dette vil også kunne få flere til å velge yrkesfaglig retning når de søke videregående opplæring. Venstre vil at man med fagbrev også skal kunne gå rett til universitetsnivå uten generell studiekompetanse.

Venstre vil ha en egen rådgiverutdanning for å øke kvaliteten i yrkesveiledninga både i ungdomsskolen og videregående. Viktigst for veiledninga blir uansett samspillet med og nærværet av bransjene. Utstyrsparken i skoledelen av opplæringa skal oppgraderes for å tilsvare det man har i bedriftene.

Venstre ønsker vekslingsmodell ved flere skoler, altså en tidligere innfasing av praksis. Det er en ordning vi har vært landsledende på i skoleregion Nord-Troms innenfor helsefag og barne- og ungdomsarbeid: Allerede fra dag én får elev-/lærlingene lønn og en mer spennende opplæring i veksling med reell praksis. Så godt som ingen faller fra, og kommunene i området har rekordmange læreplasser til disposisjon. Da sikrer de også rekrutteringen og velferdstjenestene i regionen.

Ordningen skaper juridisk sett ingen «læreplassgaranti», men det er et eksempel på et konkret samarbeidstiltak der mulighetene til læreplass øker radikalt.