Stortingskandidatene Hanne Stenvaag og Jens Ingvald Olsen for Rødt i Troms valgkrets, har i Nordlys 16. juli et innlegg med den tendensiøse overskriften «Myndighetene er på farlige veier».

Bakgrunnen er at de har mottatt en brosjyre fra «regjeringa» med tittelen «Du er av interesse – Gode råd til deg som stiller til valg». Jeg finner det merkelig at de fremstiller denne brosjyren som en nyhet; jeg mottok den allerede sommeren 2019 – i adressert konvolutt – i egenskap av at jeg var listekandidat ved kommunevalget.

KOMMENTERER RØDT-KRONIKK: Lars Echroll har skrevet debattinnlegget. Foto: Ronald Johansen

Brosjyren er enkel og kortfattet – slik et sånt dokument bør være. Den forklarer problemstillingene godt for dem som til vanlig ikke tenker over slike ting. Man tar opp dette med dagens bærbare og trådløse teknologi. Det er en kjent sak at både statsråder og tjenestemenn har opptrådt uansvarlig gjennom bruk av mobiltelefoner utenlands, samt ved lagring av sikkerhetsbeskyttet informasjon på private, bærbare datamaskiner etc.

Stortingskandidatene kritiserer videre at «fremmede staters» etterretningstjenester, og hvor truslene kommer fra, ikke spesifiseres nærmere i brosjyren. Men her vil jeg tro kandidatene går på akkord med sitt intellekt: Hvis en slik informasjonsbrosjyre, utgitt av norske myndigheter, navnga stater og organisasjoner, sier det seg selv at vi ville fått en diplomatisk og utenrikspolitisk støy som ikke ville vært formålstjenlig.

Disse profilerte Rødt-politikerne har likevel et annet, overordnet poeng. De antyder at myndighetene («regjeringa») har en ambisjon om å strupe all kritikk mot norsk sikkerhetspolitikk, vår tilknytning til NATO og USA osv. Det er selvsagt ikke tilfelle. Her tror jeg nok de er litt vel opphengt i en mentalitet de kjenner godt fra de politiske bevegelser de har hatt (og har) tilhørighet til – hvor mye av det opprinnelige tankegodset fortsatt ligger i bunnen.

Hybrid krigføring – f.eks. gjennom valgpåvirkning – er det all grunn til å være oppmerksom på. Mye tilsier at fremmede makter hadde fingre med i spillet både når det gjaldt brexit-avstemningen i Storbritannia og valget av Donald Trump i USA – begge i 2016. Motivet er åpenbart: Det gjelder å splitte og svekke Vesten.

Stortingskandidatene fra Rødt behøver ikke å være redd. Norske myndigheter er ikke ute etter dem. Når de i sitt innlegg selv stiller spørsmålet: «Er dette konspiratorisk, og vel fantasifullt av oss?», vil jeg påstå at svaret er JA.

Merkelappen med «Du snakker – hvem lytter?» på Forsvarets telefoner tidligere, som det vises til, var en fornuftig påminnelse. Videre husker jeg en plakat som hang rundt omkring, med illustrerende tegning og teksten: «Spionen legger puslespill. – Gi ham ikke din brikke!». Disse budskapene var en erfaring fra okkupasjonsårene, og selvsagt også den kalde krigen. Det betyr ikke at de har mistet sin relevans.

At ansvarlige, norske myndigheter følger med i de holdninger som finnes i samfunnet, skulle nå ellers bare mangle. Og at de, på grunnlag av erfaringer fra andre land (ikke bare dem vi har sikkerhetspolitisk samarbeid med), gir råd som i den brosjyren Stenvaag og Olsen så sterkt kritiserer, synes jeg er betryggende. Hvis de IKKE gjorde det, ville jeg funnet det betenkelig.

I våre dager, hvor meninger vi publiserer på nettet er tilgjengelig verden over i det øyeblikket vi har trykket på enter-tasten, bør vi kanskje tenke litt over hvordan våre budskap mottas. Og denne hypereffektive spredningen bør kanskje få særlig fremtredende politikere til å reflektere over hvorvidt de, om enn ufrivillig, løper noens ærend.

Det bør herske liten tvil om at særlig Jens Ingvald Olsens engasjement mot anløp av allierte (amerikanske) reaktordrevne marinefartøyer på tidligere Grøtsund fort har vakt åtgaum i Moskva. For alt jeg vet finner Olsen dette ubehagelig og uønsket, men det må han i så fall ta på sin egen kappe.

Norske opposisjonspolitikeres forsøk på å diskreditere norske myndigheter observeres selvsagt også med interesse ikke bare i Russland – men også i det fjerne Kina. For sistnevnte er lille Norge som kjent en torn i øyet. Og i Russland er man nok ganske interessert i politiske innspill som tar sikte på å svekke tilliten mellom den nordnorske befolkningen (særlig i Troms og Finnmark) og sentralmyndighetene i Oslo. «Divide et impera!» som de gamle romere sa. Splitt og hersk!

Rødts stortingskandidater føler rimeligvis behov for å rettferdiggjøre sine synspunkter – selv om de nok i sitt innlegg fremstår som i overkant «forfulgt».

Men Gud hjelpe meg hvis de hadde bodd i det autoritære Russland eller i det totalitære Kina: Da hadde nok «regjeringa» i de respektive land sørget for å stagge deres opposisjon – langt utover det å sende ut en vennligsinnet brosjyre.