Men når tankegodset som førte til angrepet mot AUF, Arbeiderpartiet og demokratiet 22. juli 2011 fremdeles får stå uimotsagt rundt middagsbord, i kommentarfelt og i medier, kan vi egentlig da mene at vi har holdt løftet vårt?
I de ti årene som har gått siden 2011 har høyreekstremisme og høyreekstrem terror fått rom til å vokse. Fra USA til Tyskland, New Zealand og her hjemme i Norge har vi gang etter gang sett at personer som deler tankegodset som førte til at 77 mennesker mistet livet i regjeringskvartalet og på Utøya utgjør en større trussel for sikkerheten vår enn noen gang før.
Og igjen får vi se at disse holdningene lever i beste velgående. Når minnesmerket etter Benjamin Hermansen utsettes for hærverk, viser dette enda en gang at vi ikke har holdt løftet vårt!
Vi vet at ekstremisme ikke oppstår plutselig og tilfeldig. Dette er tanker som får utvikle seg over tid. Det er et felles ansvar vi alle har å sørge for at ord og tanker ikke blir til reelle handlinger. Fordi veien fra tanker, til ord, til voldelige handlinger er altfor kort når tankene og ordene ikke blir utfordret.
Det er på tide med et politisk oppgjør med ideologien som førte til handlingene. Alle politikere fra alle partier har et felles ansvar. Alle må i denne saken kunne ta et steg tilbake å spørre seg selv om de gjør nok for å forhindre at dette ekstreme tankegodset får vokse. Alle politikere i Norge har et ansvar for å gjøre det de kan for å forhindre at konspirasjonsteorier, ord og tanker får utvikle seg til ekstreme handlinger.
Fra Troms ble fire unge gutter drept 22. juli 2011. Vi skylder Johannes, Gunnar, Anders og Simon å holde løftet vi ga i 2011 om aldri mer 22. juli!