Vi må være tydelige på at dette var mer enn et angrep på demokratiet, det var også et målrettet angrep på Ap og AUF i særdeleshet. Det var terror og et politisk attentat. Derfor ligger løsningene i mer enn styrket beredskap.
Det gjør vondt å lese historiene fra dem som opplevde terroren den dagen. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det var og hvordan dagene og årene har vært siden. Det er opprørende at mange overlevende opplever hets fra høyreekstremister i dag. Det må konfronteres bredt, ikke minst av politikerne.
Det er holdninger der ute som kan gå over i grove handlinger. Det viste taggingen av minnesmerket over Benjamin Hermansen denne uka. Philip Manshaus drap og moskéangrep for et par år siden viste også at høyreekstreme holdninger kan ende i svært grove handlinger. Det skjer i et land der terroren på Utøya og i Regjeringskvartalet burde vært en vaksine mot ekstremisme. Men nei.
Det er altså ikke gjort nok for å bekjempe dette. Jeg gjør som Unge Venste-leder Sondre Hansmark og sier unnskyld for at vi andre i det politiske feltet ikke har stått tilstrekkelig med AUF og Ap i de vanskelige årene etter 22. juli 2011. Mye tyder på at heller ikke helsevesenet har fungert godt nok for alle som var rammet.
Kampen mot radikalisering starter med å stå opp mot høyrepopulistiske holdninger som går over i høyreekstreme og alminneliggjøringen av disse. Arbeidet mot dette er en felles oppgave og tar ikke slutt. Nye årskull og generasjoner må vite hva som skjedde og erfaringene fra 22. juli må inn i læreverkene i skolen.
Ekstreme holdninger må konfronteres fra kommentarfelt og sosiale medier til debatter og hverdagens samtaler. Det er et felles ansvar.