Mens Erna Solbergs regjering med Venstres velsignelse har brukt åtte år på å gjøre skolepolitikken dårligere, finner Anja Johansen det for godt å anklage meg og SV for å lyve om situasjonen. Jeg mener nå det å kalle en spade for en spade er så langt fra løgn som man kan komme.

INNLEGGSFORFATTER: Audun Lysbakken, SV-leder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

I 2017 viste en undersøkelse fra Utdanningsforbundet at halvparten av alle norske skoler sliter med mindre god eller direkte dårlig økonomi. Halvparten av skolelederne sier at skolene deres har fått dårligere økonomi fra 2014, og en av ti at den har blitt mye dårligere etter 2014.

Samtidig er regjeringens avskilting av lærere et beskrivende eksempel på høyresidens feilprioriteringer i skolen. Når vi vet at antall ufaglærte som underviser i skolen har økt med 35 prosent under Erna Solberg, da snakker vi ikke lengre om et løft, men et spark nedover på lærere og elever.

En helt sentral del for gode skoler ligger i kommuneøkonomien. Først når kommunene har nok penger, kan de prioritere gode skoler. Betimelig nok hevder regjeringen og Johansen at kommuneøkonomien går så det suser.

Faktisk.no har derimot en litt annen forklaring enn regjeringen selv. Det har aldri vært så mange kommuner som har innført eiendomsskatt, som under denne regjeringen. Og hvorfor gjør de det? Jo, fordi inntektene ikke strekker til, oppgavene blir flere og tjenestene blir ikke mulig å løse uten de ekstra inntektene som eiendomsskatten gir.

Det finnes ikke gode skoler uten gode lærere. Men det trengs flere av dem, og hver eneste lærer må ha tid til å se hver eneste elev.

Likevel kommer det ifølge beregninger fra SSB til å mangle 5.800 grunnskolerelærere i 2040. Dette forsøker regjeringen å løse med å knuse drømmene til alle som kan tenke seg å undervise i samfunnsfag eller norsk, men som ikke har god nok mattekarakter.

Det er helt riktig at SV vil det annerledes for norsk skole. For vi må faktisk heller styrke kommuneøkonomien, fjerne ufornuftige karakterkrav for opptak til lærerutdanningen, og gi de avskiltede lærerne statusen tilbake.

En undersøkelse blant Utdanningsforbundets skoleledere viser at to av tre skoler måtte kutte i budsjettene fra 2020, og har gått et bekymringsfullt år i møte. Over seks av ti skoler har fått beskjed om å planlegge for budsjettkutt i år, og behovet for mer penger til kommunene er skrikende.

Dette er en helt systematisk nedprioritering av norsk skole, og forteller om en regjering som ikke ser hvor viktig jobb lærerne gjør. Situasjonen i skolen gjør også at flere velger å slutte i læreryrket. Det er et system hvor man ikke blir anerkjent eller hørt, hvor fokuset om lek, læring og undervisning forsvinner mer og mer.

Fremtidens skole kan bli mye bedre enn de lave ambisjonene regjeringen har hatt. Istedenfor å bruke penger på å innføre et kunstig krav om karakterer, som på ingen måte viser kvalitet hos lærere, kan man faktisk bruke pengene på å gi elevene en bedre skoledag, med gratis SFO, så alle får vært med på leken, og en kommuneøkonomi som gir kommunene makt og mulighet til å drive en levedyktig kommune – og det over hele landet.

Det er det SV ønsker, og Anja Johansen kan jo tenke litt på om det ikke hadde vært å foretrekke også for henne og Venstre.