Fagforbundet tar i sitt innlegg «Alle skal ha mulighet til å jobbe heltid» opp en viktig problemstilling, som spesielt rammer kvinner i arbeidslivet. Ufrivillig deltid er et komplisert tema som krever gode og velgjennomtenkte løsninger.

INNLEGGSFORFATTER: Christine B. Killie, 2. kandidat på Troms Høyres stortingsvalgliste Foto: Renate Jensen

Fagforbundet gir en god situasjonsanalyse, men bommer dessverre stygt når de skal presentere en enkel løsning på et komplisert problem. At Jonas Gahr Støre har «lovet å arbeide for hele og faste stillinger hvis han blir statsminister», er ikke et revolusjonerende utsagn som bør betrygge noen som i dag jobber ufrivillig deltid.

Fakta er at i årene Erna Solberg har ledet landet har antall kvinner i deltid gått ned fra 42 til 36 prosent, og 90.000 flere kvinner jobber nå heltid. Antallet som jobber ufrivillig deltid er fortsatt for høyt, men utviklingen går altså i riktig retning.

Det er også verdt å merke seg at kommunesektoren, som i stor grad ledes av rødgrønne politikere, ligger dårligere an med å etablere en heltidskultur enn staten. Nå skal ikke jeg gå i samme felle som Fagforbundet og si at dette alene skyldes manglende vilje hos rødgrønne ordførere, men legger man resultatene til grunn når man velger stemmeseddel, bør de som er opptatt av heltidsstillinger stemme borgerlig til høsten, ikke rødgrønt.

Fokuset på å få ned deltidsstillinger har vært et viktig tverrpolitisk tema de siste 30 årene, men vi har ikke lykkes godt nok med å få til en heltidskultur. Det er ikke av mangel på vilje alene som er årsaken, men at det er en komplisert materie der ulike hensyn kolliderer med hverandre.

Erfaringen vår viser at dersom heltid skal bli normalen, kan man ikke holde på den tradisjonelle turnusen med 7-8-timersvakter og jobbing hver tredje helg. Og her ligger hunden begravet.

Gjennom et skrivebordsperspektiv, der turnus kun er matematikk, finnes det flere ulike modeller som kan fjerne all uønsket deltid relativt raskt. Men dette handler ikke bare om matematikk. Det handler om folk. Både ansatte og brukere av tjenester. Og derfor blir regnestykket mer komplisert.

Dersom målet er en heltidskultur er ikke dagens modell svaret. I dag er det for mange deltidsstillinger og sykefraværet er høyt innen flere tjenesteområder. Praksis viser at vi ikke kan få til en heltidskultur uten å diskutere bruk av langvakter og/eller flere arbeidshelger. Begge deler er i utgangspunktet upopulære tiltak, men det finnes gode eksempler der man har lykkes med å få opp antallet heltidsstillinger og fått redusert sykefravær.

På Fagforbundets egne nettsider forklares dette med god ledelse, god personalpolitikk, god kommunikasjon i trepartssamarbeidet og viljen til å tenke utradisjonelt. Hvem som er statsminister er ikke trukket særskilt fram som et suksesskriterium, men hvis noen lurer er disse sitatene hentet fra Erna Solbergs regjeringsperiode.

Jeg er glad for at vi har fagforeninger som er utålmodige i arbeidet med å få på plass en heltidskultur. For Høyre er ufrivillig deltid viktig å bekjempe og vi vil fortsatt jobbe for at de som ønsker det skal få en fulltidsjobb. Samtidig må vi lykkes med å inkludere flere. Mange står helt utenfor arbeidslivet og dette er den største driveren for forskjeller og utenforskap i samfunnet. Skal vi lykkes med det trenger vi et tettere samarbeid mellom offentlige og private aktører, og det må være mulig å få innpass i arbeidslivet på ulike måter.

Når Fagforbundet bruker sin sterke posisjon til å spre feilinformasjon om dagens regjering, hjelper det ikke de som i dag jobber ufrivillig deltid. For ideologiske skylapper gagner verken ansatte eller brukere. Vi er nok uenige i noen virkemidler, men målet om en heltidskultur nås best med en edruelig debatt der man ikke tillegger motstanderen uriktige holdninger. Da kan vi også jobbe best sammen for å finne de beste løsningene.