Det er alltid relevant å minne oss om at for mange er mobbing i skolen et problem. I dette innlegget tar vi opp noen erfaringer med strukturert dokumentasjon som metode i å håndtere mobbing.
Mobbing er en stor utfordring selv om mobbetallene i skolene de siste årene har vist en liten nedgang. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at omkring fem prosent av elevene i norsk skole fremdeles blir mobbet.
Retten til et trygt skolemiljø er fastsatt i Opplæringsloven og arbeidet mot mobbing er der fremhevet spesielt. Selv om de fleste skoler lykkes i å skape et godt skolemiljø for alle elevene, er det flere skoler som strever eller rett fram mislykkes. For eksempel rapporterer mobbeombudet for Troms og Finnmark om 740 innmeldte saker over de siste tre årene. Dette er saker som skolene ikke har klart å løse og som foreldrene har meldt til ombudet.
Det er flere årsaker til at mobbesaker ikke blir løst tidlig og på en god måte. I en god del av sakene er skolene ikke klar over at en eller flere elever blir mobbet. Når skolene ikke effektivt avdekker mobbing, så er også faren stor for at mobbeproblemene blir mer alvorlige. Konkret vil det si at krenkelsene kan bli skadelig. En skole skal arbeide for å unngå slike skader, men dersom en skole griper inn på en bagatelliserende eller feil måte, kan en opplevd krenkelse forverres fordi eleven føler seg sviktet av de voksne på skolen.
Lærere løser konflikter hver dag. Mange er av bagatellmessig karakter, mens noen er mer alvorlige. I konflikter er megling en naturlig strategi. I mobbesituasjoner bør derimot denne strategien unngås. For mobbing handler om overgrep. Da blir megling ikke bare urettferdig, men også skadelig. Mobberen kan da anvende opplysninger fra meglingen til å mobbe enda mer, men kanskje verre er at offeret gjennom megling opplever at mobbingen forsterkes fordi man ikke blir tatt på alvor av skolen.
Den store utfordringen for læreren er å skille «ufarlige» konflikter fra mobbing. Læreren må stille seg følgende tre spørsmål: «Er konflikten preget av ujevne styrkeforhold? Har de negative handlingene pågått en stund? Og er handlingene med intensjon rettet mot bestemte ofre?»
Hvis svaret er «ja» på disse spørsmålene, har vi etter alt å dømme en mobbesituasjon som må tas tak i. Spørsmålet er hvordan finner vi svaret på disse tre spørsmålene? For de er ikke alltid åpenbare.
Tradisjonelt skaffer læreren seg oversikt over disse forholdene gjennom elevsamtaler, klassesamtaler og egne observasjoner. Enkelte forskere, slik som Erling Roland, anbefaler i tillegg å benytte seg av nominasjonsteknikker. Disse går ut på at elevene fyller ut et enkelt skjema der de rett og slett skriver navnet på dem som mobber og de som blir mobbet. Hvis flere elever peker på de samme involverte barna, ja da har læreren et utgangspunkt for å gripe inn.
Skolene benytter også Elevundersøkelsen som er pålagt på enkelte trinn, og kanskje andre undersøkelser. På tross av alle disse tilgangene til innsikt, så er det å fange opp problemet langt fra enkelt. Sentralt her er perspektiver. For lærere og elever kan ha ulike syn på hva som skjer og på hvor alvorlig handlinger er. Læreren ser ofte bare en del av bildet og tar stilling ut fra dette. Det handler dermed for læreren å skaffe seg bedre innsikt og samtidig være villig til å se de ulike hendelsene fra elevenes ståsted.
Det å gripe inn effektivt mot mobbing må være basert på en oversikt over den aktuelle situasjonen. Det kan for eksempel vise seg at mobberen ikke har vært klar over hvordan egne handlinger har blitt oppfattet. Da kan en avklarende samtale kanskje være nok. Idet en sak ikke lengre enkelt kan løses, må krav til dokumentasjon og formelle prosedyrer følges.
Strukturert dokumentasjon kan være en nyttig tilnærming når man skal få oversikt over en mulig mobbesak eller annen form for krenkelse. Man registrerer observasjoner over noe tid. Dette kan være både egne eller andres observasjoner, og de noteres ned detaljert og med tidsangivelse. Skolen vil da ha oversikt og en god dokumentasjon av hendelser knyttet til den aktuelle situasjonen. Sjansen for å lykkes med tiltak er god når man tar tak i en situasjon som er godt belyst. I møter med mobber og offer sitter dessuten skolen da med en mer grundig oversikt over den situasjonen som har oppstått, og det er vanskeligere for mobber å snakke seg ut av situasjonen.
En mest mulig objektiv dokumentasjon vil kunne gi grunnlag for en felles forståelse av situasjonen. Elever som opplever at lærere og rektor tar skikkelig tak i slike saker får også tillit til skolen – noe som kan oppleves som oppreisning, og som dermed kan redusere opplevelse av krenking. Det ligger i kortene at en slik dokumentasjonsprosess kan ta tid. I noen tilfeller er det derfor ikke like aktuelt å vente med å sette inn tiltak. På den andre siden er det ofte de litt uklare situasjonene skolene har størst utfordring med å løse. Da kan det være vel anvendt tid å jobbe med å få oversikt før man starter med tiltak.
Mobbesaker utvikler seg ofte raskt og man må gjøre en fortløpende vurdering av om mobbingen er av en slik karakter at det er fare for helse og sikkerhet. Dette er et følsomt tema, all den tid mobbing gradvis bryter ned en persons selvbilde og identitet. På den ene siden trenger vi dokumentasjon og innsikt, men på den andre siden må vi agere raskt for å hindre at situasjonen forverres.
Vår erfaring med å anvende den beskrevne metodikken, selv om den tar litt tid, har ført fram til å avdekke og dokumentere mobbing. Det er i noen tilfeller nok til at mobberen erkjenner forholdet, og derigjennom også offerets lidelser. I slike tilfeller har vi opplevd at mobber og mobbeoffer aksepterer og respekterer hverandre, og at klasse- og læringsmiljø har blitt bedre.
I andre tilfeller er sakene mer komplekse og krevende å løse, men også i disse sakene er dokumentasjon og innsikt avgjørende for å få til en god prosess. Det er viktig at foreldre og foresatte involveres så tidlig som mulig i prosessen når det virker klart at vi snakker om mobbing.
Opplæringslovens paragraf 9A forplikter skolene til på den ene siden å jobbe systematisk med å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, og på den andre siden å ha rutiner og kompetanse til å sette inn tiltak hvis slike hendelser likevel oppstår. Loven omfatter alle som jobber i skolen. Det systematiske arbeidet står sentralt.
Kompetanse er en forutsetning for å kunne avdekke mobbing, samt iverksette nødvendige tiltak. Med kompetanse mener vi både kunnskap om mobbing som fenomen, og også kjennskap til organisasjonens interne rutiner og planer.
Som profesjonell må læreren opplagt også ha god kjennskap til lovverket som regulerer skolens forpliktelser på mobbfeltet. Alle voksne som jobber i skole og barnehage må ha denne kompetansen. I tillegg må det være etablert en skolekultur som kan bidra til at terskelen for erkjennelse av mobbing er lav. Om ikke skolen har slik kompetanse må det hentes inn ekstern hjelp for å sikre elevenes rett til et trygt skolemiljø. Dette må rektor påse. På denne måten prisgis ikke mobbeofferet den tilfeldige voksenpersonen som involveres.
Når mobbesaker blir vanskelige er det ofte fordi de ikke blir behandlet godt nok fra starten av. Kanskje skolen venter på en løsning som dukker opp eller at mobbingen stopper av seg selv. Det gjør det sjeldent. Vår erfaring er at evne og vilje til involvering på et tidlig stadium, både av foresatte og eventuell ekstern spisskompetanse, kan være en viktig støtte i saker som er vanskelige å løse. Strukturert dokumentasjon har da vært en utløsende faktor for et godt utfall i sakene.