Regjeringa varslet på forsommeren slutten for Statskog i Troms og Nordland. 1/4 av landarealene i Nordland og Troms kan bli overført fra staten til lokal forvaltning. I all nyere tid har vi hatt en forvalter i Namsos som sender pengene til Oslo. En ny forvaltningsmodell for Troms og Nordland vil kreve et regionalt styre og sikre at pengene blir igjen regionalt og lokalt. Om regjeringa spør Sametinget om saken, vil Nordkalottfolket være tydelig på at tiden er overmoden for å gi Statskog reisepass. Og vi vil gjerne bidra politisk til en forvaltningsmodell som ivaretar nordmenn, samer og kvener sine interesser i Troms og Nordland, fordi vi alle bor her.
I partidebatten på Márkomeannu kom det fram at NSR og AP på Sametinget er enige om å frede Statskog fram til rettighetskartleggingen er unnagjort. Ut fra erfaringer fra Finnmark snakker vi om flere tiår med fortsatt Statskogsforvaltning i Troms og Nordland.
For Nordkalottfolket er det utenkelig at vi fortsatt skal sende store deler av det årlige Statskogs-overskuddet til Oslo, og få tilbake noen usle tilskuddskroner til investering i soveposer og gapahuker. Det er like utenkelig for Nordkalottfolket at vi fortsatt skal overlate forvaltningen av våre egne områder og ressurser til et Oslo-oppnevnt styre uten kjennskap og nærhet til verken områdene eller befolkningen. Vi skal ta del i egen verdiskapning og vi skal selv forvalte våre ressurser.
I Finnmark er 95 prosent av arealet av eid av lokalbefolkningen gjennom FeFo. Det er ikke perfekt, men gir fordeler til de som bor i Finnmark gjennom noen av Norges laveste jakt- og fiskepriser. Lokalbefolkningen har i tillegg enerett på sesongkort til jakt og fiske og andre fordeler. Forvaltninga er forankret i Finnmarksloven og krever at overskuddet skal gå til samfunnsnyttige tiltak i Finnmark. I 2021 har FeFo avsatt 4,2 millioner kroner øremerka for å styrke sosiale arenaer, innovasjon, ungdom og lokalsamfunn i Finnmark. Og det er finnmarkingene selv som utgjør styret for FeFo, samer og nordmenn bosatt i Finnmark.
Nordkalottfolket utvikler vår politikk fra nord og for nord. Naturen står i sentrum og likeverd er bærebjelken for hvordan vi vil ivareta vår kultur, våre næringer og vårt samfunn. Vi bygger på de tre stammers møte mellom samer, kvener og nordmenn. Når det endelig kommer en mulighet for at vi kan bestemme selv i Troms og Nordland, er det uaktuelt for oss å pulverisere muligheten og frede Statskog i flere tiår fremover. Nordkalottfolket er en garantist for en forvaltningsmodell for alle oss som bor her.
Når vi går til sametingsvalget i høst, så sier vi nei til vindmøller og ja til utslippsfrie oppdrettsanlegg. Fisken skal tilbake til folket og bruk av naturressursene skal gi ringvirkninger lokalt. Motorferdselsloven må revideres sånn at alle har muligheter til å komme seg ut på tur. Vi vil bygge 10 kyst- og fjellstuer i nord som skal driftes etter Statens fjellstue-prinsippet, og vi mener at det er mulig å skape 1000 arbeidsplasser av utmarka i nord dersom vi får velgernes tillit.
Vi blir å følge saka om ny forvaltningsmodell for Troms og Nordland med likeverd for innbyggerne i Nordland og Troms som et absolutt krav.