Nylig ble det publisert en statistikk som viser at befolkningstallet i Tromsø er gått ned den siste tida. Det tok ikke lang tid før de fremste representanter for Arbeiderpartiet og Høyre, dvs. opposisjon/posisjon og posisjon/ opposisjon (når jeg skriver det slik er det for å understreke hvilken rolle hver av disse spiller hhv. lokalt og nasjonalt) gikk rett i strupen på hverandre med å si at det «er de andres skyld»: Arbeiderpartiordføreren skylder på den sittende regjeringa, mens Høyres stortingskandidater skylder på den sittende ledelse i Tromsø kommune.

Jeg tror at sjøl om argumentene fra begge sider kan være både delvis riktige og delvis uriktige når det gjelder enkelte forhold, så tar begge parter etter mitt syn grunnleggende feil. Dette er ikke et resultat av kortsiktige politiske vedtak hverken her eller der; det kan være konturene av en langsiktig trend vi nå ser.

Prof. emeritus Helge Stalsberg (tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø) hadde 20. september 2019 – altså før de forhold som trekkes fram av partene i det hele tatt var aktuelle - et interessant debattinnlegg i avisene. Der framholdt han at sjøl om Tromsø har hatt vedvarende og betydelig befolkningsvekst i mange år, så tilsier prognoser fra Statistisk Sentralbyrå at denne veksten kan bli betydelig redusert og at byens alderssammensetting vil bli slik at det blir relativt flere eldre i Tromsø i framtida. Han skrev videre at sjøl om dette er prognoser så er det solide prognoser og det er det beste vi har for å gjette om framtida. Han konkluderte med at planlegging for framtida må ta hensyn til dette.

Nå ser det kanskje ut som at den gode gammelrektoren var for forsiktig i sine antakelser, han framhevet at det kunne bli redusert befolkningsvekst. Nå ser vi at det har vært en befolkningsnedgang. Så skal jeg på ingen måte bare ved å ha lest tallene denne gang si at dette vil fortsette, men det er etter mitt syn nødvendig at politikken i Tromsø tar mulig&sannsynlig befolkningsutvikling med i berekninga når man diskuterer boligbygging, Kvaløya-forbindelse, Tverrforbindelse, nye utbyggingsprosjekter, bevaring av natur, utvikling av helsetjenesten, skolestruktur, klimareknskap osv. Man må rett og slett se grundig på dette når man diskuterer alt av interesse i og for kommunen, og da mener jeg det blir direkte feil å komme med kortsiktige forklaringer som det vi nå ser. Jeg mener at alle må forsøke å se de lange linjer og ha det store perspektivet når man kommer med ulike forklaringsmodeller.

Så er det et konkret forhold som Høyres kandidater trekker fram, og jeg kan ikke la være å kommentere på det. De skriver: «Arctic Center ble stemt ned, og dermed sa man nei til et fantastisk skianlegg, som ville skapt bolyst for mange. Og nei til et prosjekt som kan gi sårt etterlengtet aktivitet i byggenæringen, servicenæringen og reiselivet.»

Da er det jeg lurer på hvor Høyres kandidater har vært den siste tida? Har de ikke fått meg seg at det nylig er kommet en klimarapport som for det første slår alarm om klimautviklinga og for det andre slår klart fast at alle må bidra med det de kan for å forsøke å oppnå at naturen ikke kollapser? Og husker de ikke at et av de mest vesentlige argumenter som gjorde sitt til at Arctic Center-planene ble avvist, var nettopp den negative effekt dette hadde i klimaregnskapet og myrområders viktighet for å binde karbon?

I tillegg til dette var også argumentene om bevaring av naturmangfold og ivaretakelse av et av de viktigste friluftsområder i kommunen svært viktig i debatten som raste den gang. Når Høyre-representantene nå hevder at Arctic Center ville styrke bolyst for mange, har de da undersøkt hvor mye bolyst som ble styrket ved at området fikk være i fred for slik utbygging? Hvis de lurer på hva svaret på det er, kan jeg anbefale en tur til Håkøybotn en fargerik høstdag, en heftig midtvintersdag eller en solskinnsfyllt seinvinterdag og snakke med noen av de mange som aktivt bruker området på en naturvennlig måte.

Mens det sist var slik at utbyggerne sa at etablering av hyttebyen var ei økonomisk forutsetning for at det skulle bli alpinbakke, så er det ting som tyder på at de nå likevel vil etablere bakken. Så kan man spørre om hva slags utbyggingspress kommunen vil bli stilt ovenfor når det viser seg at det blir vanskelig å drive alpinbakken uten en stor hytteby i nærheten?

Vedtaket i Tromsø kommunestyre om å si nei til hyttebyen var tuftet på et solid faktagrunnlag. Dette faktagrunnlaget er ikke blitt svekket etter at vedtaket ble fattet, snarere tvert imot. Det bør Høyre forholde seg til og ikke åpne for omkamper, slik man kan frykte når man leser innlegget fra stortingskandidatene.