Det er ikke første gang Frp er ute med ideen om å bygge motorveier på kryss og tvers av Norge. I 2016, da Frp satt med samferdselsministeren, fikk Statens vegvesen i oppgave å utrede en motorvegplan for Norge. Prislappen på asfalt-festen ble beregnet til 1110 mrd. (2016-kr) med et samfunnsøkonomisk tap på 680 mrd. kr.

Prislappen tilsvarte det det koster å bygge ti Nord-Norgebaner. Eller like mye som regjeringen vil bruke på all samferdsel i Norge de neste 12 årene. De fleste skjønte at dette var galskap, og motorvegplanen ble derfor lagt i en skuff.

Men nå er Frp i gang igjen. Partiet som vanligvis er kritisk til offentlig pengebruk, har tilsynelatende ingen grenser for hvor mye folk skal være med å betale for flere motorveier.

I forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan for 2022-2033 foreslo de å plusse på 400 milliarder kroner på toppen av de 1200 milliarder kronene regjeringen allerede hadde foreslått.

I distriktene bygges det lite motorvei, men behovet for tryggere veier og miljøvennlig transport er stort. Når Frp sier de vil bygge motorveier mellom de store byene, sier det seg selv at dette i hovedsak vil tilfalle de folkerike områdene i sør. Taperne blir fylkesveiene, jernbanen og havnene, som må se på at en stadig større andel av samferdselsbudsjettet går til å bygge og drifte råflotte motorveier.

Men pengebruken er én ting. Verre er det at Frp bommer fullstendig på målet. Hovedargument til Frp er at fordi bilene blir elektrisk, er det fritt fram for å bygge motorveier uten å tenke på utslippene. Dette er feil.

Vi vet at å bygge og drifte veier gir store utslipp. Statens vegvesen og Nye veier AS har beregnet at utslippene fra bygging og drift av nye firefelts motorveier typisk ligger på 8000- 25 000 tonn CO2 per kilometer. Desto større vei og mer terreng, desto større utslipp.

I tillegg kommer utslipp fra nedbygging av natur. Når vi fjerner skog, myrer og matjord frigjøres enorme mengder CO2. Disse utslippene, særlig fra de mange dype myrene vi har i Norge, er trolig mye større enn vi tidligere har trodd.

Selv om vi skulle klare å kutte utslipp fra bygging av nye veier, og selv om alle bilene blir elektriske, så kommer vi ikke utenom at verden ikke bare står overfor en klimakrise, men også en alvorlig naturkrise.

For litt over hundre år siden var halvparten av Norge villmark. Nå er andelen redusert til 11,5 %, og hver femte art i Norge er rødlistet. Når vi bygger veier, mister vi verdifull matjord og plante- og dyreliv - bit for bit. Og faktisk står nå flere verneområder i fare for å bli lagt under asfalt fordi regjeringen prioriterer motorvei foran vernet natur.

Vi vet også at nye veier gir mer biltrafikken. Frp bruker E18 mellom Oslo og Mandal som eksempel på at drivstofforbruket per mil for en lastebil gikk ned da veien ble bygget om til firefelts motorvei. Det kan sikkert stemme, men det hjelper lite når deler av den samme veien har fått en trafikkøkning på 45- 58 %.

Dessverre er ikke dette unikt for denne strekningen. Transportøkonomisk institutt har lenge pekt på at mer vei gir mer trafikk, med påfølgende økning i støy og luftforurensing i områder hvor folk bor.

Bildekk er allerede den største utslippskilden til mikroplast i naturen. Utslippene øker med flere biler og høyere hastighet. Det hjelper heller ikke at en massiv satsing på lastebiler og privatbiler framfor tog, skipsfart og kollektivtransport, krever enormt mye mer energi. Den energien skal produseres fornybart, uten at vi bygger ned naturen med vindkraft.

Men hva da med trafikksikkerhet? Det er jo riktig som Frp skriver at nye motorveier gir økt trafikksikkerhet.

Problemer er bare at motorvei er en veldig kostbar og lite effektiv måte å redusere ulykkene på. Statens vegvesen viser til at langt rimeligere to- og trefeltsveier med fartsgrense 90 km/t gir om lag 10 % lavere ulykkesrisiko enn smal firefelts motorvei. Ved å oppgradere tunneler, rassikre, bygge midtrekkverk og gang- og sykkelveier kan vi gjøre veldig mye mer for trafikksikkerheten enn om vi bygger noen mil med motorvei.

Folk skal i tillegg ikke bare kjøre på hovedveier mellom byene, de skal til og fra arbeid, skole og fritidsaktiviteter - og da svært ofte langs fylkesveiene våre. Vi vet at risikoen for å bli drept eller hardt skadet er 80 % høyere på fylkesveinettet enn på riksveinettet. Det forteller meg at vi må snu investeringene bort fra rådyre motorveiprosjekter til målrettet trafikksikkerhetsarbeid langs de veiene vi bruker i hverdagen.

I stedet for å kaste milliarder etter motorveier inn til byene vil MDG bruke pengene på smarte, miljøvennlige transportløsninger i hele landet. Det innebærer å flytte penger fra store motorveiprosjekter til å gjøre jernbanen til ryggraden i norsk samferdsel - inkludert Nord-Norgebanen.

Det betyr også mye mer penger til trafikksikkerhet og vedlikehold av fylkesveiene, satsing på elfly der hvor vi ikke kan ta toget og utslippsfri skipsfart som frakter mennesker og gods langs kysten.

Vi vet at sjøtransport har rundt 70 prosent lavere klimautslipp enn godstransport på vei. En sjøgående godsrute mellom Bodø og Tromsø som en fortsettelse av Nordlandsbanen, vil årlig vil kunne løfte 25 000 vogntog av veiene. Og når Nord-Norgebanen endelig kommer, begynner det virkelig å hjelpe på. For alternativet med full utbygging, inkludert sidearm til Harstad, kan halvparten av godset på E6 mellom Fauske og Narvik, samt på E6 mellom Narvik og Tromsø flyttes over til bane.

Vi mener det er på tide å skrote Frps motorveiplan en gang for alle, og starte arbeidet med å bygge et moderne og miljøvennlig transportsystem - ikke bare mellom de store byene, men i alle deler av landet.