Jeg husker godt min første skoledag. Det var overveldende. Det var mye spenning og nervøsitet. Og ikke minst sykt mange spørsmål til foreldrene mine om hva som skulle skje og hvordan det ville bli å begynne på skolen. Lærelysten og nysgjerrigheten var på topp.
Det første året mitt på skolen gikk bra. Jeg lærte, utforsket og fikk nye venner. Men da jeg begynte i 2. klasse, oppdaget læreren min at jeg hadde problemer med å mestre lesing og skriving skikkelig. Jeg hang rett og slett etter. Foreldrene mine ble bekymret, slik foreldre blir. PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) ble koblet inn for å undersøke om jeg hadde dysleksi. Etter grundige lese- og skrivetester var konklusjonen klar. Jeg hadde ikke dysleksi, men jeg trengte litt mer tid og litt mer oppfølging i klasserommet for å mestre lesing og skriving skikkelig. Og konklusjonen var rett, for det tok ikke lang tid før jeg hadde knekt lese- og skrivekoden, takket være god oppfølging og hjelp i klasserommet fra en dyktig lærer. Jeg har tenkt mye på denne situasjonen i voksenlivet og som politiker. Hvor viktig det var at jeg hadde en lærer som tidlig i skoleløpet oppdaget og reagerte på at jeg ikke mestret helt grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving. At jeg hadde en lærer som så meg.
1 av 5 elever går i dag ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Mye av det skyldes for dårlig opplæring i grunnskolen og at elever som sliter ikke oppdages og får den hjelpen de trenger tidlig nok. Klarer vi ikke å gi barn og unge en god skolegang med kunnskap og mestring, øker det risikoen for at de ikke gjennomfører skolen og at de havner i utenforskap som voksne. Læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. En god skole starter med en god lærer. I regjering har derfor Høyre gjennomført et lærerløfte, både et faglig løft og et statusløft. Vi har innført en femårig mastergrad etter inspirasjon fra UiT – Norges arktiske universitet, vi har skjerpet kravene for å komme inn på lærerutdanningen, vi har gitt 47.000 lærere tilbud om videreutdanning og vi har innført kompetansekrav for å undervise i norsk, matte og engelsk.
Det har bidratt til at det har blitt 4.500 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom. Høyre mener det er riktig at vi stiller krav til lærerne, men også til elevene. Høyres skolepolitikk og lærerløft har gitt gode resultater. Flere elever fullfører skolen, flere får bedre karakterer i grunnskolen, flere søker seg til yrkesfag og fraværet har gått kraftig ned. Norsk skole har blitt bedre med Høyre.
Men skolepolitikken som har fungert, trues nå av den etter hvert velkjente reverseringspolitikken til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. De rødgrønne partiene vil reversere kompetansekravene Høyre har innført for alle lærere, senke opptakskravene til lærerutdanningen, myke opp fraværsgrensen, ha færre kartleggingsprøver for å se hvor elevene står i fagene og fjerne lærerspesialistordningen som gir lærere spennende karriereløp. Alt dette er med på å senke ambisjonene for norsk skole. Det er å svikte elevene og skyve flere nærmere utenforskap.
Høyre vil fortsette å stille krav og forventninger i skolen. Vi skal videreføre fraværsgrensen for elevene og kompetansekravene for lærerne. Vi skal skape en mer tilpasset skole slik at elever som sliter får bedre oppfølging og elever som ligger foran får større utfordringer.
Vi skal videreutdanne enda flere lærere slik at alle som underviser i norsk, matematikk og engelsk har fordypning i fagene de underviser i og vi skal gjennomføre en ungdomsskolereform med blant annet oppfølgingsplikt for skolen ved fravær. Høyre kommer aldri til å senke ambisjonene for norsk skole. Vi jobber for en skole med muligheter for alle.