Fra et nordlig perspektiv er befolkningsutviklingen skremmende. Romerikes folketall økte med hele 2.172 personer i 2. kvartal, samtidig som det er blitt 2.033 færre i Nord-Norge det siste året. Om denne utviklingen fortsetter sluker Romerike med andre ord tilsvarende hele Båtsfjords befolkning hver tredje måned. Dersom vi i fremtiden skal fortsette å ha skal ha levedyktige samfunn i distriktene må skuta snus!

Vi tror at en av årsakene til at vi nå ser denne utviklingen er mangel på målrettet og samordnet innsats fra alle politiske miljøer som styrer landsdelen.

Fra sommerens mediebilde i nord synes det som om engasjementet brukes til å holde fast på en prinsipiell motstand mot vindmøller, oppdrett, gruvedrift og strømmaster og sammenslåinga av Troms og Finnmark. Ja det ser ut til at det er mer enn nok protestsaker å henge fingrene i. Men det snakkes lite om hvilke potensial og utviklingsmuligheter som fins i de nordligste områdene. Det er lett å være prinsipiell, men det er spørs om det er de rette svarene på utfordringene i nord.

Man skal være forsiktig med å stille spørsmål om disse naturinngrepene og reformene faktisk kan være det som må til for å sikre sårt tiltrengte velferdstjenester og arbeidsplasser i sjøsamiske og andre småsamfunn? En slik tilnærming møtes med påstander om med at man har forakt for naturen og samiske interesser. Reformer er velkommen – bare det ikke blir forandringer.

Sametinget, anført av NSR med SP og AP legger ned enormt mye ressurser i å protestere på det meste. Verne reindrifta, ingenting annet. Konservere den samiske kulturen, ikke utvikle den. Samt nekte å ta debatter om hvor vidt samfunnsnytten iblant kan oppveie for ulempene. På den måten beskytter de seg og sine særinteresser uten å ta ansvar når viktige premisser for samfunnsutvikling i nord legges. Med en holdning der ethvert forslag får nei, så er det vanskelig for andre å invitere til dialog om vår felles utvikling.

NSR fremstår som en interesseorganisasjon for reindrifta, uten tanke for at samer som ikke lever av reindrift skal ha noe å leve av for å kunne bo og føre sin kultur videre i hjemtraktene.

Hvor ble det forresten av Arbeiderpartiets løfte til stortingsvalget «Arbeiderpartiet vil sørge for trygt arbeid til alle. Det er jobb nummer én.» og Senterpartiets «Vi vil sørga for at arbeidsplassar, infrastruktur, velferdstilbod, tryggleik og moglegheiter finst over heile Noreg, i store og små samfunn.»?

Det NSR, SP og AP styrte Sametinget fører en politikk der vi ser få spor av den ideologien blant annet AP og SP står for sentralt. Også SP og AP på Sametinget agerer i større og større grad som interesseorganisasjon, i trygg forvissning om at over 500 millioner uansett renner inn på Sametingets konto hvert år.

Sametinget må fremover innta rollen som et samfunnsbyggende politisk organ med ansvar for alle oss samer, samtidig som vi bor og lever i et samfunn bestående av både nordmenn og kvener. Vi må spille på lag med andre politiske organ med et overordnet mål om å skape arbeidsplasser og velferdstilbud som den samiske delen av befolkningen også er så avhengig av. Skal samiske småsamfunn overleve i fremtiden er arbeid og velferdstjenester der samer bor, alfa og omega. Det betyr ikke ja til alle mulige tiltak, men at vi aksepterer at vi skal leve av noe, og da er det gi og ta.

Utslippsfrie oppdrettsanlegg, ressursrente for all uttak av naturressurser, næring i utmarka, oppgradert veinett og tog til nord, er et stykke på vei.

Nordkalottfolket vil ha levende samfunn med utvikling og vekst. Vi vil snu utviklingen med aldrende befolkning og kompetanseflukt. Dette skal vi klare gjennom å ta en aktiv rolle, og få økt samarbeid mellom Sametinget og lokalsamfunn, kommuner, regioner, regjering og storting. Nå er det på tide å snu skuta, og sammen kan vi gjøre det.

Vi har trua!