Skolene gjør hver dag et viktig arbeid med å håndtere konflikter mellom elever, og det skal de fortsette med. Skolen håndterer også mobbing, og det skal de også fortsette med. Det finnes imidlertid konflikter og mobbesituasjoner som kan håndteres av skole og konfliktråd i et samarbeid – til det beste for alle som er involvert.

Konfliktrådet sin oppgave er å legge til rette for møter mellom parter i konflikter som oppstår fordi én eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse. Begrepet «konflikt» vil aldri bli brukt i en mobbesituasjon. Utgangspunktet vil være at det er utvist krenkende adferd mot noen, og det er nødvendig å jobbe med relasjonen.

Konfliktrådet Troms, Hans Christian Askheimer Foto: Ronald Johansen

I debattinnlegget «Å håndtere mobbing i skolen» hevdes det at megling ikke bør gjennomføres i mobbesaker. Konfliktrådet megler ikke i slike saker, men legger til rette for at de involverte kan møtes for å snakke sammen i trygge omgivelser.

Gjenopprettende tilnærming er metoden Konfliktrådet bruker i arbeidet med mennesker. Sentralt for dette er å identifisere hvem som er involvert og berørt. I en mobbesak er det alltid flere involverte og flere som er berørt av det som skjer. Den som blir utsatt for mobbing, den som utøver mobbeadferd, foreldrene, en lærer og kanskje andre som har en relasjon til elevene enten hjemme eller på fritiden. Hvordan er de påvirket av det som skjer? Hvordan kan de bidra til å løse situasjonen? Hvordan støtte og styrke den som er utsatt for mobbing? Hvordan hjelpe den som utøver mobbing til å slutte med det? Det er kun de involverte som kan si noe om hvilke behov de har for å kunne gripe tak i saken på riktig måte.

Det er viktig å plassere ansvar gjennom bruk av gjenopprettende spørsmål. Spørsmålene leder samtalen inn på fortid, nåtid og fremtid. Utøver må lytte til konsekvenser mobbingen har fått for eleven, foreldrene og andre involverte. Konsekvensene er ofte større og verre enn det utøver forstår. Nettopp derfor er det viktig at de som er involvert får fortelle ut fra sitt perspektiv. Dersom ikke den som utøver mobbing forstår hvilke konsekvenser det har for den som blir utsatt og andre involverte – hvordan kan personen da ta ansvar?

KONFLIKTRÅD: Leder i Konfliktrådet Troms, Guri Anne Nilsen Foto: Max Emanuelson

I debattinnlegget trekkes det fram at utøver kan bruke informasjon fra møter til å gjøre situasjonen enda vanskeligere for den som er krenket. Dette er et godt poeng. Konfliktrådet vil alltid forberede saken grundig gjennom enkeltvis møter med de involverte, og der sjekke ut om det er forsvarlig å gjennomføre prosessen. Det er et stort fokus på at utsatte ikke skal oppleve nye krenkelser. Den enkeltes motivasjon er viktig å avdekke, og det avklares om utøver tar ansvar for sine handlinger. Det blir i tillegg snakket grundig om taushetsplikten for deltakerne.

Hvordan forebygge mobbing? Det finnes det mange svar på. Et av svarene er å bruke gjenopprettende prosess for å bidra til at skolemiljø og andre arenaer blir et bra sted å være for alle. Elever og lærere skal samarbeide tett hver skoledag. Konkrete planer for å tidlig forstå hva som skjer, hva som skal skje når relasjoner er utfordrende og hvordan håndtere det på beste måte er nødvendige. Når alle involveres i å være med på å utforme planene, har alle et ansvar og alle kjenner konsekvensene dersom forpliktelsen ikke følges opp av den enkelte.

Elisabeth Holthe, Konfliktrådet Troms Foto: Aleksander Tokle

Mobbing og krenkelser er et komplekst fagområde, og det er derfor viktig å ha gode samarbeidspartnere. Konfliktrådet har blant annet samarbeid med Mobbeombudene, U16 gruppa i Tromsø kommune og Trygg Læring. Dette er aktører som tror på at gjenopprettende prosess er nyttig.

Konfliktrådet Troms ønsker å bli involvert i mobbesaker. Gjenopprettende prosess egner seg godt i skolen, og har vært brukt med stort hell. Alle som ønsker mer kunnskap om bidrag til både forebygging og enkeltsaker, er hjertelig velkomne til å ta kontakt.