Valg 2021:

Klimakrisen krever handling – for en rettferdig klimapolitikk

For kandidaten til Rødt handler ikke klimapolitikk om å subsidiere de dyreste elbilene eller å gjøre det dyrere å kjøre bil for dem som ikke har noe valg

KLIMA: Hanne Stenvaag (Rødt) har valgt å skrive om klima i sin valgkronikk.  

meninger

FNs klimapanel nettopp kommet med sin nye rapport. Den både bekrefter mye av det vi visste fra før, men kommer også med nyheter som viser hvor ille situasjonen har blitt.

I Norge har vi alle et høyt karbonavtrykk, men også her dobles karbonavtrykket med dobling av inntekt. De rike og velstående har et forbruk som tærer langt mer på jordas bærekraft enn mindre velstående. Vi kan ikke ha en klimapolitikk i Norge som favoriserer de rike, og gjør at klimaverstingene betaler minst. Derfor trenger vi å innføre tiltak som monner, samtidig som tiltakene ikke må øke forskjellene mellom folk.

Det er ikke lenger tvil om at menneskelig påvirkning har ført til oppvarming i atmosfæren, i havet og på land. Jorda er nå i snitt om lag 1,1° C varmere enn førindustriell tid (forrige hovedrapport sa 0,85° C).

Global oppvarming vil øke med 1,5° C og 2,0° C i løpet av dette århundret med mindre verden raskt gjennomfører kraftige utslippskutt. Koblingen mellom ekstremvær og klimaendringer er tydeligere enn noen gang. Samtidig er det fortsatt mulig å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming.

Klimakrisen er et globalt problem. Men statusrapporten fra FN viser oss at tiden for å peke på andre land og deres utslipp, fremfor å rydde opp i vår egen bakgård, er forbi.

Norge er god på mye, blant annet fornybar energi og grønn industri, gjennom den fornuftige utnyttelsen av vannkraftressursene våre. Samtidig er vi for avhengige av fossil energi; olje og gass. Disse energiformene er kjernen til problemet som skaper klimakrisen. Olje- og gassnæringen kommer til å gå ut på dato på sikt.

Spørsmålet er hvordan det skal skje, og hvordan vi som samfunn håndterer det. Vi må slutte å lete etter olje og gass. Rødt vil si nei til å åpne nye felt og trekke tilbake de siste tildelingene, som denne regjeringa har gitt. I den grønne omstillingen må vi klare å bli enda bedre på industri og skape nye næringer som gir folk jobb og samfunnet inntekter.

For Rødt er det åpenbart at en aktiv næringspolitikk hvor inntektene olja har gitt oss skal være med på å skape de nye næringene hvor oppvoksende generasjoner skal jobbe. Vi vil bruke noen av pengene fra oljefondet som i dag brukes til å investere i Londons handlegater, eller selskaper som Wizz Air, til å utvikle nye arbeidsplasser. Vannkraftverk må oppgraderes og vedlikeholdes slik at vannkrafta fortsatt kan gi billig, grønn kraft til befolkninga og til eksisterende industri og den nye som skal komme.

Når Rødt sier at klimapolitikken også skal være rettferdig, er det fordi vi vet at i en krise er det de med det dårligste utgangspunktet som kommer verst ut på den andre siden. Klimakrisen er intet unntak.

For meg handler ikke klimapolitikk om å subsidiere de dyreste elbilene eller å gjøre det dyrere å kjøre bil for dem som ikke har noe valg. Det kutter heller ingen utslipp. Derfor trenger vi å innføre tiltak som monner, samtidig som tiltakene ikke må øke forskjellene mellom folk.

En persons karbonavtrykk har sammenheng med personens inntekt og ressurser. Å øke CO₂-avgiften er et viktig virkemiddel for å redusere utslippene. Rødt vil innføre en klimarabatt som betyr at CO₂-avgiften betales tilbake – månedlig, rett inn på konto – til dem med middels og lav inntekt og folk i distriktene. Det kalles karbonavgift til fordeling (KAF) eller klimabelønning. Det gjøres helt enkelt ved å ta alle CO₂-avgiftspengene og fordele dem med en lik andel til alle som tjener under 600.000. De med høy inntekt og høyt karbonavtrykk, vil betale mer. De med lav inntekt og dermed mye mindre karbonavtrykk, vil få økt inntekt.

Klimakrisen trenger ikke bety at folk ikke kan bo i hele landet. Det kan gjennomføres tiltak som tar hensyn til Norges geografi. Vi er faktisk helt avhengige a at folk har råd til å bo i distriktene, og en jobb å komme til. Det er der vi produserer verdiene vi lever av, og det er der den miljøvennlige matproduksjonen skjer. For eksempel er kystfiskeflåten svært klimavennlig fremfor alternativet, både med og uten el-sjarker, fordi drivstofforbruket er så mye mindre.

Politikerne fra de største partiene har for lenge vært handlingslammet. En større innsats tidligere ville gjort jobben lettere. Men vi kan få det til. Rødt går til valg på en offensiv, rettferdig klimapolitikk som skaper levedyktige samfunn over hele landet.