Debatt:

Hva vil dere gjøre for Karlsøy, Senterpartiet?

Det er mulig å stabilisere folketallene i distriktene i årene som kommer, men det krever en aktiv distriktspolitisk innsats, skriver innleggsforfatteren.

DISTRIKT: Innleggsforfatteren spør Senterpartiet hva de vil gjøre for at ikke Karlsøy skal bli helt fraflyttet. Slik så fylkesveiene 863 fra Tromsø til Hansnes og 7917 på Vannøya i Karlsøy kommune ut tidligere i år.  Foto: Ronald Johansen

meninger

Professor Victor Norman ledet det regjeringsoppnevnte utvalget som 4. desember i fjor la fram utredninga om demografiutfordringene i distriktene.

Det er mulig å stabilisere folketallene i distriktene i årene som kommer, men det krever en aktiv distriktspolitisk innsats. Det er en av konklusjonene i rapporten.

Men her må tenkes nytt. Til nå har distriktspolitikk gått ut på å bremse ungdom som flytter fra distriktene. Svaret på det har vært å skaffe flere arbeidsplasser på bygda.

I dag er det ingen strøm lenger. Utfordringa er å skaffe folk til de arbeidsplassene som eksisterer. Forgubbing vil i framtida være et større problem enn fraflytting, sier Victor Norman. Distriktene er ikke lenger i stand til å reprodusere seg selv.

Victor Norman plasserer kommuner inn i sentralitetsnivå fra 1 -6. Nivå 5 og 6 er klassifisert som distrikter der offentlig innsats er spesielt nødvendig. I Troms er Karlsøy eksplisitt nevnt som en kommune på nivå 6.

Utvalget legger fram en rekke forslag til tiltak som skal gjøre det triveligere å bo på landet. Jeg trekker fram to: Satsing på grunnleggende infrastruktur og desentraliserte tilbud fra høgskoler og universitet.

Men som Norman sier: Satsing på grunnleggende infrastruktur er ei forutsetning for all desentralisering.

Det fins ungdom som vil tilbake til heimbygda. Fortellinga om det unge paret som valgte å dra tilbake til Reinøya og overta et geitbruk, fikk fyldig dekning på Dagsrevyen for kort tid sia. Innslaget ligger og ute på NRK nyheter.

Paret har hatt en bratt læringskurve, men funnet glede i å satse som de har gjort.

Historia er likevel ikke bare oppløftende. Grusveiene gikk i oppløsning i vinter, melkebilen nektet å hente melk, bussjåføren nektet å kjøre barn til skolen, De har hørt om en tunnel som er vedtatt bygget og lovet oppstart på i 2023. Men kan de stole på politikerne?

Skal de etablere seg med barn, er infrastrukturen avgjørende for om de blir eller drar. Det vil være uholdbart å bruke barnehage- og skoletilbud i dag med den infrastruktur som eksisterer. De har fått løfter om bedring fra ansvarlige politiske parti på fylket. Men de føler seg i dag glemt og gruer seg for en ny vinter.

Fortellinga illustrerer Viktor Normans poeng om hvor viktig grunnleggende infrastruktur er for å trekke til seg yngre krefter til bygde-Norge.

Det er valg, og tid for løfter. Men når jeg etter en runde i Storgata har samlet inn og lest gjennom de ulike partiprogrammene, er jeg tvilende til at politikerne har tatt inn over seg Viktor Normanns budskap.

De har ennå tid før valget til å klargjøre hvor de står i distriktspolitikken, og hvilke tiltak de vil satse på i kommende fireårsperiode. Hvordan vil de møte de utfordringer Victor Norman trekker fram?

Jeg skulle ønske at de partiledere som sitter i posisjon på fylkestinget, kom klarere på banen.

Jeg har registrert at Senterpartiet, representert med de fremste stortingskandidatene, samt gruppeleder i fylkestinget, for ei tid sia hadde et innlegg i Framtid i Nord. Der er de konkrete på tiltak. Men har de glemt at Nord-Troms består av sju kommuner? Karlsøy er ikke nevnt med et ord i innlegget.

Jeg oppfordrer derfor Senterpartiet til å fortelle hva partiet vil gjøre for Karlsøy.