Dette er en situasjon jeg tror mange kjenner seg igjen i. På vei hjem fra byen en sen torsdagskveld med en vel fortjent burger i hånda. Plutselig hører du de karakteristiske skrikene. Lyder som før inspirerte poesi hos ensomme sjømenn, men nå vekker frykt og bekymring. Som den erfarne 3. års studenten jeg er holder jeg burgeren tett inntil brystet, men dette er altså ikke nok. Et koordinert angrep. Først en distraksjon hvor en måse flyr opp i ansiktet, deretter ser jeg ned og en annen måse har allerede hodet langt inni burgeren min.

Jeg sto fryst. Halvveis i sjokk over å ha mistet maten, halvveis av respekt ovenfor utøverne av overfallet. Dette er blitt den nye normalen her i byen. Man kan ikke lengre senke skuldrene på veien hjem fra byen, det har gått så langt at maten ikke lengre føles trygg, selv dypt nede i sekken. Slik kan det ikke være!

Hva med våre barn, de syke og eldre, som er et adskillig lettere bytte enn meg? Hva med boligprisene? Hva med bruktbilmarkedet? Det blir flere og flere måser og færre og færre av oss. Du har bestandig en tromsø-måse ventende i din blindsone. Det er ikke lengre en spøk. Familiemiddager er preget av tvangsbevegelser, hender holdes beskyttende over maten. En venninne av meg har begynt å spise maten under bordet. Det utvikles allerede intensive terapiformer for folk som er fraflyttet byen og ønsker å slappe av på en uteservering igjen. Hvor mye skal vi egentlig tilpasse oss disse måsene?

Derfor vil jeg utfordre politikerne. Hva skal dere gjøre med måseproblemet? eller tør jeg si, måsekrisa? Måsene kan temmes, slik som i Bodø eller Svolvær, hvor måsene står veloppdragent og venter på avfall fra fiskerne, og nærmest takker og bukker etter å ha blitt servert.

I år baseres ikke min stemme på skatt, likestilling, innvandring eller klima, men hvilket parti som viser handlingskraft mot måsene.