I vår gikk flere partier inn for en radikal liberalisering av abortloven. Fire av fem partier på venstresiden i norsk politikk ønsker i dag å utvide retten til selvbestemt abort. SV ønsker å utvide retten til selvbestemt abort fram til barnet er levedyktig. I praksis betyr dette til uke 22 av svangerskapet.

Med dagens medisinske teknologi kan barn som er født helt ned til i uke 23, overleve. Og med den utviklingen som skjer i medisinen på dette området er det grunn til å anta at en med tiden kan redde for tidlig fødte enda tidligere enn uke 23. Derfor må vi holde grensen for abort og grensen for overlevelse langt unna hverandre.

At vi i det hele tatt diskuterer utvidelse når teknologien gir oss muligheten til å redde premature barn stadig tidligere, er for meg et uforståelig paradoks. Det er helt feil retning å gå.

Etter uke 12 av svangerskapet øker fosterets rettsvern gradvis. Dersom SV får gjennomslag for sitt abortsyn, vil et barn i mors mage ikke ha noe rettsvern før det er levedyktig. KrF mener det er avgjørende at fosterets rettsvern blir bevart.

La oss være ærlig om at vi representerer partier som har ulikt syn på hvor sterkt vern barnet i mors liv bør ha. Og det er utgangspunktet for denne viktige, men også vanskelige debatten.

Det er viktig å jobbe for å styrke apparatet rundt og veiledningen til den gravide. Fagpersonene rundt skal møte kvinner med faglige råd, veiledning, støtte og hjelp. Vi må skape gode rammer for gravide kvinner. Løsningen på det er ikke å fjerne fosterets rettsvern. Tvert imot kan det legge bør til skuldrene for kvinner som allerede har det tøft.

Fire av fem partier på venstresida går til valg på å liberalisere abortloven. Da er sannsynligheten stor for at loven blir endret hvis det blir et rødgrønt flertall etter stortingsvalget i høst.

For det er det abortdebatten som pågår nå står om: Faren for en kraftig og radikal utvidelse av abortloven. Det mener KrF er helt feil vei å gå.