Det er mange politikere som gir store løfter til velgerne i valgkampen. Og det er ingenting galt med å gi velgerne store løfter, så lenge de faktisk følges opp på en ordentlig måte. Men det politikerne sjeldent snakker om er hvordan de samme løftene skal betales. For velferd, og politiske løfter, betaler ikke seg selv.

Velferden vår betales med skatteinntekter som kommer fra verdiene bedriftene skaper. Det er disse verdiene som sikrer skatteinntektene som for eksempel sørger for at alle barn har rett til skolegang betalt av staten og at hvis du må være borte fra jobb på grunn av sykdom så har du rett på sykelønn. Jo mer aktivitet bedriftene skaper, jo mer velferd får vi.

Erlend Svardal Bøe, 1. kandidat til Stortinget for Høyre i Troms Foto: Privat

Og det høres ut som en enkel oppskrift. Du må ha inn penger for å kunne bruke penger, slik at folk får velferd. Da er det merkelig å høre mange av de rødgrønne partiene sine løfter til velgerne. Mer og mer skal være gratis, samtidig som de er kritiske til flere av våre viktigste næringer som olje- og gass, oppdrett, reiseliv og mineraler. De næringene som får inn pengene til å betale for velferden. Da blir spørsmålet: Hva skal vi egentlig leve av i dette landet?

Høyre vil ikke verne, men utvikle Nord-Norge. Vi vil ta i bruk de naturressursene vi har på en måte som skaper arbeidsplasser og verdier i landsdelen, og vi vil gjøre det slik at Nord-Norge blir en viktig leverandør inn i det grønne skiftet. Da trenger vi forutsigbarhet og trygge rammer for bedriftene våre, ikke rødgrønn kaospolitikk og reverseringspolitikk.

Høyre har fire viktige punkter for å skape flere arbeidsplasser i nord.

Det første er at vi må skape mer, ikke skatte mer. Næringslivet har vært gjennom den største økonomiske krisen siden andre verdenskrig. Bedriftene trenger handlingsrom for å komme seg tilbake og gjøre investeringer som rigger de til videre vekst og utvikling. I regjering har Høyre senket skattene for folk og næringsliv med 30 milliarder kroner.

Det siste næringslivet trenger er kraftige skatteøkninger på flere milliarder kroner fra de rødgrønne partiene. Bedriftene må få beholde mer av sine egne penger, og vi må få ned byråkrati og saksbehandlingstid i det offentlige. Offentlig sektor må spille mer på lag med privat sektor.

Det andre er at vi må øke tilgangen på kompetent arbeidskraft. NHO Arktis’ tall viser at to av tre bedrifter i Nord-Norge ikke får tak i de fagfolkene de trenger, og enda flere vil mangle i fremtiden. Da trenger vi en skolepolitikk som sørger for at flere fullfører videregående skole, styrke yrkesfag slik at det blir mer attraktivt og mer praktisk rettet og vi må bygge ut flere relevante og desentraliserte utdanningstilbud.

Det tredje er at vi ikke må sette EØS-avtalen i fare, slik Senterpartiet vil. EØS-avtalen sikrer norske bedrifter like konkurransevilkår, mindre byråkrati, enklere transport og tilgang på 500 millioner europeiske kunder. 80 prosent av all norsk eksport går til EØS-området, og i 2019 var fastlandseksporten fra Nord-Norge til EØS-området over 40 milliarder kroner. Det gjør det mulig for bedrifter i Distrikts-Norge å bygge lokalsamfunn, som for eksempel på Husøya på Senja som eksporterer sjømat for en milliard kroner hvert eneste år.

Det fjerde er at vi må bygge ut mer infrastruktur. Det er en forutsetning for næringsutviklingen i nord. Vi trenger bedre fylkesveier, fiskerihavner, riksveier og flyplasser for å frakte varene raskt og trygt. I en landsdel med lange avstander er dette viktigere enn mange andre plasser. Høyre har i regjering doblet samferdselsbudsjettet, og vi skal satse enda mer i årene fremover.

Dette valget blir et retningsvalg for næringslivet. Det står mellom en borgerlig regjering som vil ha mer jobbskaping, sikre EØS-avtalen, ha lave skatter og mindre byråkrati, eller en rødgrønn regjering som vil reversere utviklingen, sette EØS-avtalen i fare, ha mer statlig styring og øke skattene for bedriftene kraftig. For næringslivet er det liten tvil om at Høyre er det tryggeste valget for utviklingen av Nord-Norge. Godt valg!