Riksrevisjonen har undersøkt det psykiske helsetilbudet i Norge og funnet ut at det er stort behov for forbedring. Høyre lovde i 2014 at under en høyrestyrt regjering skulle psykisk helse og rusbehandling prioriteres over somatiske helsetjenester, og de har ikke innfridd løftet sitt. 1 av 4 som blir henvist fra fastlege til psykisk helsehjelp får ikke hjelp, og ungdommer som sliter med psykiske lidelser og rus får ikke god nok behandling.

Mange som sliter psykisk opplever at de ikke får hjelp når de trenger det, og tilgangen på psykiske helsetjenester er alt for ulike fra kommune til kommune. Man har ikke sikret god nok brukermedvirkning, og altfor mange ledere innenfor psykiatrisektoren gjør at det ikke jobbes systematisk nok med kvalitetsforbedring.

Høyre sin «satsing på psykisk helse» står med andre ord til stryk. Psykisk helse er noe vi alle har, og psykiske helseplager rammer de fleste av oss i løpet av livet. Vi ser en utvikling der barn og unge trenger mer psykisk støtte og helsehjelp enn tidligere. Da må vi ha behandlinger som hjelper. Jeg møter utrolig mange mennesker, både privat og gjennom yrket mitt, som forteller om et system med lange ventelister og alt for standardiserte pakkeforløp. Min erfaring er at i psykiatrien finnes det ikke noe «one size fits all» og det er helt nødvendig med individualisert og tilpasset opplegg for den enkelte.

Psykiske lidelser er komplekse, kommer til uttrykk på ulike måter og har helt forskjellige og sammensatte årsaker. Det må hjelpetilbudet gjenspeile, og vi må ha varierte og brukerorienterte tilbud av høy kvalitet både i førstelinjetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Et samfunn som gir økonomisk trygghet, deltakelse og trygge oppvekstvilkår har både en forebyggende effekt og kan være med på å gjøre det lettere å håndtere psykiske helseplager. Et samfunn med sterke fellesskap og mindre forskjeller kan være en stor beskyttelsesfaktor for barn og unges psykiske helse. Vi har lang vei å gå for å bedre hjelpetilbudet og sikre gode forebyggende tjenester innenfor alt fra arbeidsliv, oppvekst og rusforebygging. Vi bør også kunne gi raskere hjelp, være tilgjengelige og sikre at psykisk helse blir sett på som like viktig som det øvrige folkehelsetilbudet. SV vil øke antall psykiatriske døgnplasser for å kunne hjelpe flere. Vi vil sørge for gode rehabiliteringsforløp for å gi flere og større muligheter til å komme tilbake til hverdagen etter en sykdomsperiode. I stedet for standardiserte pakkeforløp ønsker vi i SV å ha en forløpsgaranti der barn og unge i psykisk helsevern får en god behovsutredning.

På den måten sikrer vi at pasientenes behov er avgjørende for hva slags hjelp man skal få, ikke at det bare er to streker under behandlingssvaret basert på hva slags diagnose man har. Vi vil styrke de lokale tilbudene og ha større vekt på forebyggende tjenester, lavterskeltilbud, psykiatrisk legevakt og skolehelsetjeneste. Det bør være lettere å få hjelp uten henvisninger, og vi ønsker å bygge ut flere brukerstyrte tilbud både i spesialisthelsetjenestene og i kommunene. Til slutt må de distriktspsykiatriske sentrene styrkes økonomisk, og man må legge til rette for kompetanseheving for dem som jobber direkte med barn og unge.