Ved siste kommunestyre fikk flertallet av politikerne i Tromsø kommune viljen sin og kunne endelig vedta at bompengeinnkrevingen starter opp høsten 2022. Hvis man fulgte møtet på video kunne man se og høre at det var god stemning i salen. Flere av partiene som i nåværende valgkampen liker å fremstille seg som forkjempere for livskraftige distrikt og garantister for små forskjeller i samfunnet var full av lovord over endelig å få bomstasjoner til Tromsø. De partiene som før kommunevalget i 2019 lovte å være imot bommer holdt ord og stemte imot, men siden velgerne ikke hadde gitt dem flertall ble altså vedtaket at vi får bomstasjoner i Tromsø.
Samtidig som bompenger (igjen) ble stadfestet ble også bruken av midlene som skal tas inn vedtatt. Det vedtatte handlingsprogrammet viser ingen store nyheter. Pengene er forbeholdt de mest sentrale delene av kommunen. Her skal det legges til rette for dem som i hverdagen kan bruke buss og sykkel. Bor man mindre sentralt er det derimot intet annet enn ekstra utgifter å spore. Antallet innfartsparkeringer er redusert til en ved Skjelnan. Ser vi allerede antydninger til at man er redd for at inntektsgrunnlaget skal svikte? Slik som det gjør i flere andre bomringer her i landet?
Distriktene skal altså
bidra med penger hver gang dem kommer til byen, men få lite igjen. Det er allment kjent at veiene i distriktet ikke er mye å skryte av. Her kan kommunen imidlertid ofte toe sine hender og vise til fylket som eier av veiene. Politisk har de samme partiene vært ansvarlig for fylkesveiene over lang tid. Det var også dem som i sin tid overførte ansvaret fra staten til fylket. I inneværende valgkamp finner dem det imidlertid for godt å bruke samme strategi som kommunen, dem fraskriver seg ansvaret for fadesen og påstår at det er staten som skulle ha betalt mer. Sittende regjering er selvfølgelig helt uenig i det, og dermed sitter vi som innbyggere igjen uten noen som tar ansvar for at vi skal ha en brukbar infrastruktur.
Jeg må si at jeg er oppriktig forundret over at så stemoderlig behandling av fellesgodet infrastruktur blir godtatt ved valg etter valg. Det store flertallet av befolkningen ser ut til å godta de to forklaringsmodellene vi får servert. De «grønneste» partiene forteller oss at det er bra for miljøet å kjøre på dårlige veier. Utover det presenteres det som den største selvfølgelighet at verdens rikeste land ikke har råd med bedre veier. At det hadde vært mer redelig å si at «vi ønsker ikke å prioritere veier» er det ingen som bryr seg om. Når disse forklaringene blir godtatt av velgerne så har vi ingenting å klage over neste gang vi kjører på en oppbrukt vei, uansett hvilket politisk nivå som har ansvar for fadesen.
For Tromsø sitt vedkommende har årets valg enda en veisak på lur som det så langt ikke har blitt sagt et ord om. Et borgerlig bompengeforlik har gitt oss et løfte om at vi skal slippe bompenger på E8 i Ramfjorden. Ingen må tro at dette er garantert ved et eventuelt regjeringsskifte. Det er fort gjort å flytte noen tall i et budsjett på Stortinget og sende en notat nordover om at det ikke blir vei hvis ikke kommunen godtar bomstasjoner. Vi vet alle hva kommunestyret i Tromsø blir å svare da. At ingen rødgrønne partier så langt i valgkampen har gått ut og garantert for at bompengefri E8 videreføres gjør et slikt scenario meget sannsynlig.
Etter å ha fulgt utviklingen over noen år og engasjert meg i saken har jeg i sommer meldt flytting ut av Tromsø kommune. Det føles godt at mine skattepenger ikke skal gå til Tromsø lenger. Jeg kommer til å legge igjen nok penger i alle salgs avgifter de gangen jeg drar innom Tromsøya. I tillegg til bompenger er nok ikke piggdekkavgiften så langt borte når valgkampen først er overstått. Høye bo- og levekostnader er visst oppskriften for fortsatt vekst i Tromsø. Det skal bli interessant å se hva befolkningen i Tromsø syns om utviklingen så langt. Hvor mange blir å stemme på AP, SP, SV, Høyre, MDG, Venstre og KrF og på den måten takke dem for bompengene? Og hvor mange bruker stemmeseddelen, det eneste språket politikerne skjønner, til å vise sin misnøye? Godt valg!