Kåseri

Alle vant, ingen tapte – la oss sprette champagnen sammen!

Årets valg er over. Og alle er kjempefornøyde. Dette var en suksess, dere!

  Foto: Tegning av Odd Klaudiussen

meninger

Ingen er mer selvtilfredse enn politiske parti etter valg. Det er nesten mer ekstremt enn fotballtrenere i hardt vær som ber fansen om å «se bak resultatene», eller når Mediebedriftenes Landsforening (MBL) offentliggjør tallene for opplag og antall lesere, og alle aviser finner noe positivt i tallene som forteller at de er på høgget og i fremgang.

For å være grei, og for ikke å bli mistenkt for å rangere, presenteres her partiene omvendt alfabetisk. Mine damer og herrer, her er alle vinnerne i årets valg – som er alle partiene!

VENSTRE (oppslutning 4,48 prosent – opp 0,1 pp)

Den struttende energien fra Venstres valgvaker er muligens det kan vi kan leve av etter olja, for når man så intervjuer med Abid Raja og Guri Melby utpå kvelden, fikk man en følelse av at partiet det handlet om var et kommunistisk parti i et fordums østblokkland, der alt under 97 prosent er å anse som trussel med statskupp.

I programmet «Politisk kvarter» tirsdags morgen kunne vi også høre Sveinung Rotevatn skryte stolt av at Venstre er det eneste partiet på borgerlig side som har vokst siden sist. Og det stemmer jo. Med 0,1 prosentpoeng, et tall som i lønnsforhandlinger ville vært å anse som nedgang. Nå er de faktisk så store at det er på tide med en splittelse, en såkalt politisk metamorfose. Gratulerer med seieren, Venstre!

SOSIALISTISK VENSTREPARTI (oppslutning 7,48 prosent. – opp 1,4 pp fra 2017)

«Vi har vokst siden sist! Nå blir det regjeringsdeltagelse!», var det gjentagende mantraet utover natta, der sosialistene kunne markere en prosentfremgang på 1,4 prosentpoeng, som ikke engang ville gitt deg promille om det var alkoholstyrken på øl, og det etter å ha sittet i opposisjon i åtte år, til den mest borgerlige regjeringen landet noensinne har sett.

Så nå blir det å forlange at Ap skal være med på å ordne gratis skolemat, gratis tannlegetjeneste, gratis ehhh … det meste, samt at Norge skal melde seg ut av NATO, EØS og Melodi Grand Prix. Når ingenting av dette går gjennom, blir det garantert demonstrasjon mot seg selv på plenen utenfor Stortinget. Gratulerer med seieren, SV!

SENTERPARTIET (oppslutning 13,58 prosent – opp 3,3 pp fra 2017)

Selvutnevnt som den soleklare vinneren av hele valget, da de var partiet som gikk mest frem av alle stortingsparti siden valget 2017. Likevel er det ikke mer enn noen få måneder siden de var landets største parti på flere målinger, noe som ga dem så mye selvtillit at de like godt lanserte Trygve Slagsvold Vedum som statsministerkandidat. Nå skulle de ikke nøye seg med å spille andrefiolin. Nå skulle de ta over hele landet – og sågar vinne byene.

Jan Bøhler øynet muligheten til å bli ny rockminister i en ren flertallsregjering, bestående av kun Sp, og hoppet over fra Ap til Sp. Det ble skålte hardt i styrkedrikk laget av norske poteter, norsk sukker og norsk gjær. Men 86,4 prosent av befolkningen fikk da fullstendig panikk og løp i alle andre retninger. Selv den reddende ridderen Jan Bøhler ble stående utenfor det gode selskap, og må nå livnære seg utelukkende av å lage nye musikkvideoer. Konsekvensene kan bli alvorlige. For hele landet. Og internett. Gratulerer med seieren, Sp!


RØDT (oppslutning 4,69 prosent – opp 2,3 pp. fra 2017)

Rødt kom for første gang i historien over sperregrensa, og kommunister har dermed ikke vært så populære i landet siden noen maidager i 1945. I det påfølgende stortingsvalget i oktober samme år fikk også Norges Kommunistiske Parti 12 prosents oppslutning, noe som ga dem hele 11 mandater, tre mer enn Rødt nå fikk.

Men mens NKP hadde en idé om å ta all makt, i hele verden, og om så med våpen i hendene, ønsker Rødt å bruke sin makt til ikke å ha makt overhodet, annet enn å lage helvete på Stortinget. De vil ikke støtte noen regjeringer, vil ikke være budsjettpartnere med noen, og skal heller være en sint terrier som kontinuerlig glefser SV i leggen enn å få gjennomslag for politikken sin.

Så nå er det ikke bare å sage Norges grenser til Europa av med en diger vinkelsliper, men de skal kjempe for også å få landet ut av EØS, ut av NATO, ut av ACER, ut av Melodi Grand Prix og til slutt ut av Stortinget. Revolusjon er uansett målet, og når 95,31 prosent av landet ikke har stemt på dem, tar det nok ikke lang tid før de nynner på Vømmøl Spellmannslags linjer «Da e d opp te mæ å dæ ka lei allting ska ta/ Å huss på det som Lenin og Marx og Mao sa. Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl». Gratulerer med seieren, Rødt!


MDG (oppslutning 3,84 prosent – opp 0,6 pp. fra 2017)

Etter det som lenge ble utropt til «tidenes største klimavalg», var det ventet at MDG skulle bli årets joker i valget, med en oppslutning som skulle male Stortinget grønt som en yuccapalme. Med en blodfersk og alarmerende klimarapport fra FN lå alt til rette for et jordskjelv større enn de verste tilfellene skapt av global oppvarming.

Talen Une Bastholm holdt, etter at det ble stadfestet en fortsatt tilværelse under sperregrensa, tydet på at den var skrevet med et litt annet utgangspunkt, men hun danset åkkesom litt anstrengt muntert ut av scenen, muligens i et forsøk på dra oppmerksomheten bort fra resultatet.

I stedet har de brukt tiden etterpå til å understreke at de øket stortingsgruppa si med 300 prosent. Fra én til tre personer. 0,6 prosentpoeng økning i «tidenes miljøvalg» er altså en vill seier med tre hundre prosent vekst. Så gratulerer med seieren, MDG!

KRF (oppslutning 3,81 prosent – ned 0,4 pp. fra 2017)

Selv med Gud på sitt parti klarte ikke KrF å stable seg såpass på beina at de klarte å slepe hodet over sperregrensa, og leverte det dårligste valget siden 1936, 11 år før Kjell Magne Bondevik ble født. Men den slags tilbakeskuende rør vil de ikke snakke om (bortsett fra når det gjelder et verdisyn tuftet på nedskrevne dogmer fra ei bok «based on a true story» for noe som skjedde for 2000 år siden).

I stedet forteller de at de ha kjempet seg tappert oppover på meningsmålingene gjennom valget, fra nede på tre-tallet til oppover på ehhh … tre-tallet. At partiet over det ganske land forvitrer som døpevann på ei kokeplate i den innerste av de ni sirklene i helvete får heller bare være. Fremgang er fremgang, også når det er reell nedgang. Count your blessings, KrF. Og gratulerer med seieren!

HØYRE (oppslutning 20,45 prosent – ned 4,6 pp. fra 2017)

Ingen gikk mer tilbake siden forrige valg enn Høyre, men det håper de at befolkningen – som Høyre på generell basis mener at er helt elendig i matte, lærerne inklusivt – ikke skal få med seg. Det gikk dessuten mye dårligere i 1949, 1997 og 2009!

Og dobbelt-dessuten var målet å komme over 20 prosent, og da er årets resultat en braksuksess, insisterer Høyre, mens de banker seg i hodet med en gullbarre og gjentar igjen og igjen og igjen at de er veldig stolt av det de har fått til de siste åtte årene, selv om folket var så lite stolt av det at fire av fem nordmenn stemte på noe helt annet.

Dette er uansett et perfekt utgangspunkt for å vinne neste valg, og da gjelder det å bruke de neste fire årene på å forberede KrF og Venstre til å gå så på akkord med seg selv at det danner et utgangspunkt for ei ny mindretallsregjering. Så gratulerer med seieren, Høyre!


FRP (oppslutning 11,71 prosent – ned 3,5 pp. fra 2017)

En smørblid Sylvi Listhaug smilte bredt og tappert, etter det dårligste valget partiet har gjort siden 1993. Da var hennes politiske rådgiver, Espen Teigen, 13 måneder og én dag gammel. Men, som hun muntert understreket: Det gikk likevel mye bedre enn man fryktet tidlig i valgkampen.

«Man måste jämföra», som man ville sagt om det var svenske tilstander i norsk politikk. At de taper hele sju mandater på Stortinget er ikke så nøye. Da blir det dessuten lettere å holde kontroll på dem som er der, i tillegg til at de endelig skal havne i skikkelig opposisjon og drive ikke-sosialistisk og ikke-kommunistisk politikk og bruke de ordene de selv ville brukt.

Også klarte jo Carl I. Hagen å snike seg inn bakveien, og da burde den gode og samkjørte stemningen være sikret. Det kunne nesten ikke blitt bedre. Gratulerer, Frp!


ARBEIDERPARTIET (oppslutning 26,35 prosent – ned 1,0 pp. fra 2017)

Jonas Gahr Støre får endelig drømmen oppfylt om å bli statsminister, og slipper omsider ut av skammens bur, der han til nå har sittet sammen med Reiulf Steen, som den eneste partilederen siden mellomkrigstiden som ikke har blitt landets leder.

Da han mandags kveld, som siste partileder, holdt tale til sine egne, var det som å se Elvis Presley i Las Vegas rundt 1976, der alt han foretok seg og sa på scenen ble bejublet som om det var det klokeste og mest fengende fansen hadde hørt i hele sitt liv.

At resultatet var enda dårligere enn det miserable valget i 2017, satte heller ingen demper på festen. Heller ikke at det var det nest dårligste valget partiet har gjort siden den gang partisekretær Martin Tranmæl hyttet med nevene og brølte inn i mikrofonen på Youngstorget en kald og sur høstdag rett etter første verdenskrig.

Ikke engang at de kommer til å bli plaget vettet av fra Sp, SV, MDG, RØDT og hele den borgerlige opposisjonen. «Ap er faen ikke noen søndagsskole», sa salige Haakon Lie. Så dette historisk elendige resultatet er nesten bare litt tøft. Og nå har de lagkapteinen fra eget parti! Juhuuu! Gratulerer med seieren, Ap!

Andre (oppslutning 3,61 prosent – opp 2,0 pp. fra 2017)

Og sist, men ikke først: Gratulerer til sekkeposten «andre», som fikk 3,61 prosent, en oppgang på hele 2,0 prosentpoeng siden sist valg. Gratulerer med å oppnå absolutt ingenting annet enn å ha sendt stemmene deres rett ned i sjakta til null politisk innflytelse. Ja, minus «partiet» Pasientfokus i Finnmark, da, som har kun én sak de mener noe om, og det er at et sykehus skal bygges i Alta. Intet mer. Intet mindre.

Grattis alle sammen! Nå, la oss feire at vi alle er vinnere!