Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø (DBT) har i en årrekke hatt et tett samarbeid med Mattilsynet. De kontakter oss når dyr må hentes ut fra hjemmet av ulike årsaker. DBT tar i forvaring dyr som Mattilsynet har tatt ifra eier midlertidig eller permanent. Vi ønsker å stille opp i disse sakene og vi ønsker å ha en god dialog og et godt samarbeid med Mattilsynet, ettersom god dyrevelferd er vår store hjertesak.

De siste årene har vi dessverre opplevd at det har blitt svært utfordrende å samarbeide med Mattilsynet, av flere årsaker. Det virker som om det offentlige har som mål å bruke minst mulig penger på dyrevelferd. Det skal spares og nedskjæres, omorganiseres og kuttes ned på antall tilsyn og antall saker og dette går bare ut over dyrene.

DBT får flere ganger i året meldinger om dyr som lider, for eksempel store kolonier med katter der smittsomme sykdommer, innavl, sult og nød er en del av hverdagen. Disse kattene bor kanskje i en gammel fjøs, eller de har et slags hjem der de får tak over hodet, litt mat og vann. Kattene er som regel ikke kastrert og de formerer seg fritt. De får ikke veterinærtilsyn, behandling for øyebetennelser, øremidd eller infiserte sår og skader, de får ikke ormekur, ordentlig mat eller rent vann. De lever totalt uverdige katteliv. I slike saker ber vi alltid folk om å sende bekymringsmelding til Mattilsynet.

Dessverre gjør Mattilsynet nesten aldri noe med disse sakene. Dersom DBT får innpass, kan vi fange inn katter og ta vare på dem, men vi må ta alle veterinærutgiftene selv. Vi kan levere syke og skadde katter til avliving hos veterinær, men da må DBT eller kattenes «eier» betale regningen. Mattilsynet dekker som regel ikke en krone. Noen ganger er det ingen som vedkjenner seg eierskap for kattene. Hvem skal da betale for avliving av katter som er i så dårlig forfatning at det eneste riktige er å la dem slippe?

DBT får også mange bekymringsmeldinger om hunder som ikke har det bra. I noen saker er det slik at hundeeier sliter med psykisk sykdom og/eller rusavhengighet. Hunder som lever i et hjem med mye rus, kan oppleve både vanskjøtsel og psykisk og fysisk mishandling. De får ikke stell og omsorg, nødvendig veterinærtilsyn eller daglig mosjon. De lider under eiers manglende evne til å ta vare på seg selv og dyrene.

De siste ukene har en gammel dyrevernsak kommet i medienes søkelys igjen. En hesteeier i Tromsø har i en årrekke vært kjent for å ikke ta ordentlig vare på dyrene sine, og det har i følge våre kilder kommet inn over 1000 (!) bekymringsmeldinger til Mattilsynet om dette dyreholdet. I høst ble en av de gamle, syke hestene funnet død i myra, på et utmarksbeiteområde. Hva hesten har dødd av vet man ikke sikkert, men det er nærliggende å tro at den har fått en trist og lidelsesfull avslutning på livet. Hvor er Mattilsynet når slikt skjer? Vi vet med sikkerhet at Mattilsynet var informert om dette dyreholdet og den dårlige forfatningen hestene er i. Dette er faktisk ikke greit!

Underlagt Mattilsynet finnes dyrevernnemndene. De består av lekmenn (altså ikke veterinærer) som ofte har god kompetanse på familiedyr som for eksempel hund og katt. Tidligere hadde de i dyrevernnemndene i Tromsø mange oppdrag der de var på tilsyn hjemme hos personer som Mattilsynet hadde fått bekymringsmeldinger om. De siste årene har dyrevernnemndene fått begrenset sin aktivitet betraktelig, fordi det kreves at en veterinær skal være med på de fleste tilsyn. Vi i DBT mener at dette er lite klokt og hemmer dyrevernnemndene i å gjøre sin jobb. Vi er klar over at det har vært en rekke uheldige saker andre steder i landet som har forårsaket disse restriksjonene og nye retningslinjene. Vi tror imidlertid at det må være mulig å finne andre løsninger, som gjør at de flinke folkene i dyrevernnemnda kan reise rundt på oppdrag og bidra til bedre dyrevelferd.

DBT mener at dersom man skal kunne forebygge vanskjøtsel og mishandling av familiedyr og produksjonsdyr, så må det bevilges mer penger til det offentlige dyrevernet. Alvorlige dyrevernsaker må undersøkes og følges opp i en tidlig fase, og mennesker som mishandler og vanskjøtter dyr må få strenge staffer og nektes å holde dyr i fremtiden.

Det sier jo litt om prioriteringen når hele etaten kalles for «Mattilsynet». De fleste vi har kontakt med skjønner ikke hva mattilsyn har å gjøre med hold av familiedyr som hund, katt, kanin eller hest. Dyr er faktisk mer enn bare mat! Dyr har egenverdi uavhengig av hva slags nytteverdi de har for oss mennesker.