Debatt:

Dyrs velferd er et prioritert område for Mattilsynet

Søndag 26. september hadde Dyrebeskyttelsen i Tromsø en kronikk på trykk med mange betraktninger om hvordan det offentlige jobber med dyrevelferd. Mattilsynet ønsker å bidra med noen nyanser til en del av påstandene.

SVARER: Mattilsynet svarer etter at Dyrebeskyttelsen i Tromsø skrev et innlegg om dyrevelferd.   Foto: Paul Kleiven / NTB

meninger

Det stemmer, som Dyrebeskyttelsen skriver, at Mattilsynets driftsbudsjett er redusert med ca. ti prosent fra 2011 og fram til i dag. Den såkalte perspektivmeldingen fra Regjeringen viser at innstrammingene vil fortsette. Offentlige finanser blir mindre, og statlige etater kan ikke vente økning i de generelle bevilgningene. Det betyr at bl.a. Mattilsynet må prioritere tøffere, risikobaserte innsatsen mer, og flytte på ressurser etter behov. Vi har bestemt at oppfølging av bekymringsmeldinger og innsats mot «kronisk dårlige dyrehold» er utfordringer vi skal prioritere og løse på best mulig måte. Disse sakene er svært ressurskrevende og gir oss mindre tid til å løse andre oppgaver innen dyrevelferd.


Debatt:

Det virker som det offentlige har som mål å bruke minst mulig penger på dyrevelferd. Hva holder egentlig Mattilsynet på med?

Hva skal man gjøre når det offentlige dyrevernet ikke gjør jobben sin? Når media avdekker den ene dyrevernstragedien etter den andre, og staten reagerer med å kutte utgifter enda mer? Hva holder egentlig Mattilsynet på med?


Antall bekymringsmeldinger har nå stabilisert seg på ca. 12.500 årlig. Det er ikke mulig eller nødvendig å følge opp alle disse med fysiske tilsyn. Men alle meldingene blir vurdert, med mål om å avdekke de alvorlige sakene som krever oppfølging. I høst innfører vi en ny varslingstjeneste på mattilsynet.no. Målet er at varslene skal bli mer presise og enklere å vurdere, slik at oppfølgingen blir mest mulig treffsikker.

De siste par årene har andelen varsler som vi følger opp med fysisk tilsyn, gått betydelig ned. Særlig i 2020 dempet koronapandemien til en viss grad omfanget av tilsyn. Våre inspektører gjennomførte likevel tilsyn i 2.840 dyrehold.

En annen årsak er at lekfolkene som bemanner dyrevernsnemndene, ikke lenger skal dra på tilsyn alene. Instruksen har blitt endret for å være mer i tråd med dyrevelferdslovens beskrivelse av nemndenes rolle. De har ikke lenger den selvstendige tilsynsrollen de hadde gjennom den gamle dyrevernloven før 2010. Selv om mange nemnder har gjort en utmerket jobb, settes det i dag større krav til kunnskap i offentlig forvaltning enn det man kan forvente av lekfolk i en nemnd.

Kronisk dårlige dyrehold krever mye ressurser fra oss, men et vellykket resultat har ofte stor betydning for mange dyr. De siste årene har vi jobbet fram metoder for mer systematisk oppfølging av kronisk dårlige dyrehold, med mål om varig bedring eller avvikling innen forsvarlig tid. Dette arbeidet må gå foran mindre alvorlige saker.

Vi bruker også mer ressurser enn før til å kvalitetssikre arbeidet i hver enkelt sak. Det er nødvendig for å sikre god dokumentasjon og riktige vedtak. Til sammen gir alt dette oss færre tilsyn enn før, men et mer målrettet tilsynsarbeid med høyere kvalitet.

Det er også viktig å huske at ressursbruken totalt til dyrevelferd omfatter mer enn bare utøvende tilsyn. Både i regionene og på hovedkontoret jobber medarbeidere med andre viktige oppgaver knyttet til dyrevelferd, som for eksempel veiledning, regelverksutvikling og dyrekrim.

Hjemløse katter og kattekolonier er dessverre en utfordring det ikke finnes enkle løsninger for. Her er samfunnet avhengig av at mange bidrar, og Dyrebeskyttelsen er en av organisasjonene som gjør en stor innsats på området. Det stemmer imidlertid ikke at Dyrebeskyttelsen eller andre aktører må dekke alle utgiftene selv når de tar syke hjemløse dyr til veterinær. Nødvendig behandling eller avlivning av hjemløse dyr som lider, dekkes av det offentlige som nødhjelp etter faste satser. Veterinæren sender selv regningen til Mattilsynet.

Det er Stortinget som bevilger penger til Mattilsynet. Ovenfor dem er vi tydelige på at jo mer ressurser vi får, jo mer kan vi gjøre. Samtidig kreves det av oss at vi bruker samfunnets midler mest mulig effektivt og målrettet, og har en god balanse mellom de ulike samfunnsoppdragene vi skal dekke. Dyrevelferd er en prioritert oppgave for Mattilsynet, men god dyrehelse og trygg mat er også viktige områder.

Samfunnet skal ha høye forventninger til Mattilsynets arbeid med dyrevelferd, og diskusjonen rundt innsatsen vår er viktig. Vi har disse forventningene og diskusjonene med oss når vi jobber med kommende års budsjetter og prioriteringer.

Til slutt vil vi understreke at frivillige organisasjoner som Dyrebeskyttelsen spiller en viktig rolle. På dyrevelferdsområdet, som på mange andre områder i samfunnet, kan ikke det offentlige utføre alle oppgaver alene. Mattilsynet er veldig glad for samarbeidet, som både vi og dyrene er helt avhengige av.