Debatt:

Tromsøprester og ny kirkeordning

Men hvordan skal folkekirken organiseres? Og hvem skal bestemme, spør innleggsforfatteren.

VANSKELIG: Innleggsforfatteren tror det blir vanskelig å finne en ny og effektiv organisasjonsmodell som ansatte og medlemmer kan enes om.   Foto: Kristina Schröder

meninger

Samfunnet er i stadig endring. Vi lever i et mangfoldig og flerreligiøst samfunn. Dette merker også Den norske kirke (Dnk) her i Tromsø, selv om den fortsatt har en særstilling som folkekirke i lovgivningen. I Trossamfunnsloven har Stortinget vedtatt at Dnk fortsatt skal finansieres med midler fra to kilder, fra stat og kommune.

Men hvordan skal folkekirken organiseres? Og hvem skal bestemme? Hovedutvalget for ny kirkelig organisering har levert sin rapport til Kirkerådet. Forslaget er nå ute på høring. Det vil redusere antallet arbeidsgiverenheter ved å etablere 90–150 nye enheter, kalt prosti fellesråd. Disse får arbeidsgiveransvar for alle som arbeider lokalt i kirken. Dette betyr at mange mindre kommuner vil inngå i en større enhet. Mange av landets 350 kirkeverger vil få nye arbeidsoppgaver. Jeg er likevel redd for at byråkratiet i Dnk vil svulme ut.

Knut Sand bakken, vikarprest i Tromsø  Foto: Privat

De fleste prester i Tromsø er imot det nye forslaget. Kanskje er det fordi de vil få mindre innflytelse? Jeg er enig i prostifellesrådene kan få for mye makt. De må ikke svekke lokalmenighetene. Og det er uklart hvilken plass biskopene og prestene får i den nye kirkeordningen.

I dag har folkekirken en struktur med 1.164 menigheter, og 94 prostier fordelt på 11 bispedømmer. Og 350 fellesråd.

I dagens organisering er menighetsprestene ansatt nasjonalt, mens andre ansatte, for eksempel kirkemusikere og kirketjenere, er ansatt lokalt. En ordning som gir felles utøvelse av arbeidsgiveransvar, har vært et mål for Kirkemøtet siden 2005. Tiden er overmoden for å få én arbeidsgiverlinje.

Jeg er fullstendig klar over at dette er en ikke-sak for de aller fleste kirkemedlemmer i Tromsø. De er opptatt av det nære, menigheten på lokalplanet som de ønsker skal være der når de trenger den.

Jeg tror det blir vanskelig å finne fram til en ny og effektiv organisasjonsmodell som alle kirkeansatte og medlemmer kan enes om. Vi blir ikke enige om hvordan den fremtidige kirken skal være. Den nåværende kirkeordning er nester 500 år. Den har selvsagt endret seg underveis og blitt tilpasset tiden. Men kirken må ikke bli en bedrift. Ja, du leste riktig: bedrift! For det legges opp til at kirken på mange måter vil ligne på næringslivet.

Det viktigste for kirken er at den lokale menigheten får gode arbeidsvilkår. Menighetsarbeid i lokalmiljøet er selve bærebjelken. En kirkeordning som ikke tar hensyn til dette må forkastes. Og en ny ordning bør ikke vedtas før prester og legfolk i hovedsak blir enige. Men pga. dårlig økonomi og uklare arbeidslinjer håper jeg ikke det vil ta 500 år.