Fra sidelinja:

De styggrike i pengebingen sin

Noen hundre tusen av dem kommer vi til å få. Vi tåler det, og vi vet at vi må leve med dem. Jeg snakker da om de styggrike som har så mye penger at de kunne druknet i dem om de hadde hatt pengebingen til Onkel Skrue å svømme i.

RIKING: Administrerende direktør i Amazon, Jeff Bezos  Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP

meninger

Om fem år er det mer enn 300.000 av dem ifølge Christina Pletten i Aftenposten. Er det mange? Ikke når en tenker på at det er 7,8 milliarder mennesker på jorden nå for tiden. Da er 300.000 av oss bare desimaler som ingen legger merke til. Så lite er det at vi går i surr med nullene. I lille Norge har en også funnet ut at de fire hundre rikeste av oss nordmenn alle er blitt milliardærer.

SPALTIST: Hermann Kristoffersen  Foto: Knut Jenssen

Minst fire hundre av oss rår altså over minst ett tusen millioner kroner, som de har spinket, jobbet, pint og spart seg frem til. Koronaen var skummel den, men den gjorde ikke veldig vondt i pengebingen. For pengene fortsatte å renne inn uten at staten tok noen grep for å dele byrdene med resten av oss.

Gravetjenesten Propublica i USA viste oss nettopp at de rikeste i verden bare betalte 3,4 prosent skatt. 3,4 prosent. Hva betaler en vanlig mann og kvinne i vårt skattesystem her hjemme? Det blir mer enn tredve prosent skatt.

De rikeste i Propublicas analyse var her representert ved Elon Musk, George Soros og Jeff Bezos. Kan det være mulig at det fortsatt er slik det står til i milliardærenes verden? At velferdsstatens skatter bæres av dem som står i kassa på Rema-butikken eller den gjengen som lager båter på skipsverftene vest i landet?

Koronaen gjorde noe med oss, men alle svettet ikke finansblod under pandemien. Myndighetene reddet noen av oss med sine fyldige sjekker rundt om for å fylle de tomrommene som var oppstått i pengeskuffen. Milliardærene klaget selvsagt sin store nød. Petter Stordalen var nesten hver dag ute i mediene og fortalte oss hvor dårlig alt var. Han og herr Witzøe ble koronaspesialistene på hver sin kant. En av dem ville kanskje flytte ut av landet grunn av skatten, den andre jobbet med sugerøret sitt. Han fikk plassert det på den aller beste plassen. Midt i statens konto.

Alt er for sløvt om dagen. Selv president Biden skal øke arveavgiften og formuesskatten. Han kommer garantert til å bli skjelt ut av dem som eier fjernsynskanalene på det amerikanske fastlandet. Nå skal han ruste opp infrastrukturen i landet han styrer. Skolen skal ha sitt og venstresiden i partiet hans vil ikke hjelpe til før de har fått sin egen pakke til sosiale tiltak. Han risikerer å bli en skikkelig upopulær president. Han kan godt havne i den fæle dungen av presidenter som aldri leverte annet enn ord.

Hvordan kan man finne seg i at noen ikke gjør ordentlig opp for seg? Er virkelig formuesskatten noe å sutre over? Hva er det Kjell Inge Røkke bruker når han en sjelden gang stikker innom butikken. Er det penger? Hvor kommer de fra, disse pengene? Mannen er nullskattyter som sikkert bruker hauger av sedler på skatteråd og får vondt i magen når han må avse en skilling til fellesskapet.

Skjønner de to eller tre kameratene i de rødgrønne partiene dette når de nå går løs på den norske modellen og bestemmer hvor kniven skal settes inn for å få å få pengene til å begynne å renne ned i sekken til staten? Noen må ta skikkelig tak i dette og kreve inn penger for å få saker og ting til å rulle fremover her i landet.

I Storbritannia, hvor Boris Johnson styrer, har de bestemt seg for å kreve inn 1 prosent engangsskatt av de aller rikeste. Det hjelper ikke mye på de totale finansene, men noe er det. Det blir et helvetesbråk for ingenting. Det må det gjerne bli, for det burde heller komme 20–30 prosenter ut for det samme bråket.

Kapitalismen som vi bekjenner oss til, er kanskje i rask endring over hele verden. Det som i går ga rettferdig konkurranse for alle bedrifter og organiserte grådigheten til deltakerne, er nå blitt noe annet. I dag forventer muligens massene utenfor, at de største leverandørene av alt vi trenger skal betale for seg som staten gjorde før.

Kapitalismen, slik vi ser den med enorme bedrifter, skal finansiere mer og ikke mindre av fellesskapets interesser enn den gjorde før. Den er faktisk styrt og utviklet av nasjonalstatene over lang tid. Kanskje er det slike saker debatten om formuesskatt og arveavgift handler om.

De største bedriftene er nå så store at de overgår mange nasjoner i omsetning. Da betaler ikke bedriften skatt på vanlig måte lenger. Det er ikke penger en tjener lenger. Det er samfunnsmessige goder. Det har også gitt en innflytelse over statsmakten en ikke hadde før.

Gründerne selv flakser rundt i det tynne løkskallet rundt jorden. De bør holde seg der.

Vi har sett det før. Liberalisme fører før eller senere til grådighet. Den nylige finanskrisen lærte oss det. Kapitalisme som alt annet av systemer må styres inn i smulere og rikere farvann av klokere mennesker. Kanskje av de vi har valgt til det?