Debatt:

Håndhygienen kan ha både en mor og en far

I et tilsvar til spaltist Ina Gravem Johansens kommentar der hun tilskriver Florence Nightingale å være håndhygienes mor, trekker Kari Nerdrum Tangen frem at det er Ignaz Semmelweis som er håndhygienes far.

PIONEER: 12. mai i 2020 var det 200 år siden sykepleier-pioner Florence Nightingale ble født.   Foto: Scanpix/Faksimile fra hennes bok

meninger

Nå kan håndhygienen ha både en mor og en far uten at det forringer verdien av håndhygiene. Og håndhygienens mor slik vi praktiserer den, er Florence Nightingale. Men om håndhygienen har en far, heter han Joseph Lister.


Debatt:

En korreksjon til Ina Gravem Johansen og «Det pandemien lærte oss»

I «Fra sidelinja» på side tre i iTromsø mandag 4. oktober hadde spaltist Ina Gravem Johansen en kronikk med tittelen «Det pandemien lærte oss». Det er alltid interessant  å lese hva hun skriver, men denne gangen skvatt jeg. 


Ignaz Semmelweis innsats for å forebygge den dødelige barselfeberen er i dag regnet som en heltehistorie. En ung lege som innførte desinfeksjon av hender med klorkalk før medisinerstudenter fikk undersøke kvinner som skulle føde. Den videre historien er at Semmelweis ble motarbeidet og ikke fikk anerkjennelse for sitt arbeid før etter sin død i 1865.


Fra sidelinja:

Det pandemien lærte oss

Ina Gravem Johansen mener vi kan da lærdom av flere ting fra koronapandemien.


Riktig slik er det ikke. Semmelweis hadde en vanskelig personlighet og tålte ikke kritikk eller at andre hadde et annet syn enn ham. Dessuten spriket hans funn. Og det var andre faktorer som er verdt å merke seg: Lav hygiene på sykehuset med skittent sengetøy, bandasjer og kirurgiske instrumenter. Han var heller ikke flink til å skrive og formidle egne funn. I 1851 dro han fra Wien og hjem til Ungarn. I 1856 holdt han sitt foredrag «Årsaken til barselfeber» (egen oversettelse). Det vakte interesse og det gjorde også hans avhandling, men ikke utenfor Ungarn.

Klorkalk var oppfunnet i 1799 og var benyttet som desinfeksjonsmiddel i fjøs og stall mot sykdom før Semmelweis benyttet det. Et annet desinfeksjonsmiddel som ble benyttet mot kvegpest, var karbolsyre (fenol). Dette midlet ble i forskjellige oppløsninger benyttet av engelske Joseph Lister for å desinfisere hud og instrumenter før operasjoner og i bandasjer benyttet etter operasjoner.

I 1867 publiserte han sine resultater i tidsskriftet Lancet. Dette ble starten på antiseptisk kirurgi etter Listers metode. Listers bruk av karbolsyre ble også tatt i bruk av fødselsleger for å forebygge barselfeber. Først på 1880 tallet ble Semmelweis gjenoppdaget, men da var vitenskapen gått videre og Listers desinfeksjon var utviklet til sterile operasjonsstuer og Listers handhygiene var gått fra karbolsyreoppløsning til sublimat (kvikksølv).

Florence Nightingale var Semmelweis og Listers samtidige. Hun lærte språk og matematikk og vitenskap av sin far. Av franske nonner og tyske diakonisser lærte hun sykepleie. Nightingale var den første som vitenskapeliggjorde sykepleien. Ved å sette kunnskap til ferdigheter kunne hun skrive om den praktiske klokskapen i «Notater om sykepleie: Hva det er, og hva det ikke er».

I denne klassikeren fra 1859 er hygiene et sentralt begrep. Vask av egne hender, vask av pasient og vask av sykerom. Nightingale formidlet i bøker folkekunnskapen om renslighet, det hun hadde lært av de religiøse ordenssøstrene og det hun med tall kunne vise fra Krimkrigen. Hun er håndhygienens mor. Den første norske lærebok i sykepleie ble forfattet av diakonissen Rikke Nissen i 1877. I denne er det nettopp Joseph Lister og frk. Nightingale som fremheves for deres hygienetenkning.

Kan noe læres av håndhygienes mor, Florence Nightingale, her i Tromsø? Etter at de første diakonisser opplært i Listers metode og Frk. Nightingales hygiene kom til Tromsø, kunne fylkeslege Johs. Holmboe i 1879 rapportere: «Renslighet, Orden og Ro har siden deres Ankomst været raadende på Sygestuerne, saa Patienternes […] Ophold paa Sygehuset for en Del ogsaa som en Følge deraf er bleven afkortet». Men tro ikke at det var det som var Holmboes argument til de som bevilget penger, nei det var økonomi: «Medicinalfondets Udgifter til sine Patienters Ophold er bleven formindsket».

Hva har vi lært av koronapandemien? At den historiske kunnskapen om viktigheten av håndhygiene terpet inn i oss av Florence Nightingale er en viktig ferdighet for å forhindre smitte. Vi har også erfart at vi mangler sykepleiere og at det er et stort behov for faglærte sykepleiere. Da bør vi også lære av Johs. Holmboe: Faglærte sykepleiere er en nødvendighet for å avkorte sykehusopphold og at det er god økonomi for samfunnet å benytte sykepleiere opplært i tradisjonen fra Florence Nightingale, håndhygienens mor.