Fra sidelinja:

Kraft, overskudd og kommuner 

Nå er det blitt rolig i kraftmarkedet. Det vil si at Troms Kraft, som Tromsø kommune før sammenslåingen av fylkene eide 40 prosent av, igjen er havnet i utbyttemodus etter skandalen med Kraft & Kultur i Sverige.

  Foto: Ronald Johansen

meninger

Utbyttemodus vil si at overskuddene nå er blitt så store at kommunen og den fremtidige fylkeskommunen profitterer på dette. Sammenslåingen skal reverseres, det har både Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovet velgerne. De må holde det, og det betyr at store summer renner inn på kontoene i de herværende kommuner.

Kraft er noe som har underholdt folket i måneder nå. Sør i landet har det vært så knastørt at strømprisen gikk i fistel. Et par kroner for hver kilowattime fikk nesten den nyinnkjøpte elbilen til å bli dyrere i drift enn den gamle dieselbilen hadde vært. Dette smertet mest der det gjør vondest. I pengeboka.

Herman Kristoffersen, spaltist  Foto: Knut Jenssen

La det bare være sagt med én gang. Vi vil ikke ha noe av at det blir bygget store nye kabeltraseer mellom landsdelene. Strømmarkedet er slik innrettet at en må betale det strømmen koster der en er. Overføringskapasiteten er ikke til stede i nord/sør-aksen, og derfor har vi her nord sluppet noe billigere fra dette godværet i sør. Det har også vært betydelige politiske motforestillinger om overføringskablene til utlandet. Noen mener at dette skaper dyrere strøm i hele landet. Noe vi slett ikke trenger.

Er det riktig at Troms Kraft/Ishavskraft skal generere et kolossalt overskudd? Det kommer inn i på bunnlinjen i kommunen vår og skaper ved det et overskudd kommunen kan bruke som de vil. Nå er det snakk om rundt hundre millioner pluss som skal fordeles til eierne. Er ikke dette som å betale en ekstraskatt over strømregningen? Er det riktig at slike tall skal hentes av eierskapet til kraftbransjen? Eller er det ikke bedre for strømkundene å få disse pengene inn på egen konto?

Alle er avhengige av strøm. Ingen går fri. Noen må ha strøm for å få av seg skjegget. Andre for å få frosten ut av kroppen. Noen kjører elbil og må ha tykke ledninger for å lade opp kilometer. Andre vasker klær og kjører tørketrommel om natten.

Er det fornuftig at kommunen ved dette store overskuddet henter et stort antall millioner inn til seg og lar strømkundene i stikken? Kunne ikke selskapet ta noe mindre for strømmen og slik la kundene beholde denne fordelen? Det er grunn til å tro at de langt fleste rundt Tromsø henter sin strøm fra dette selskapet og derfor kunne en hatt en noe lavere strømpris enn dette eventyret som kraftselskapet nå rigger til.

Kraft er meget aktuelt. I pressen ser man at Fjordkraft er i Nordland (Sortland) og ønsker seg til Tromsø for å konkurrere med det nordnorske selskapet om kundene. Hva er som gjør at dette kan være lønnsomt? Kan selskaper nå dukke opp som paddehatter rundt i landet med egne ansatte for å selge strøm til kunder som ikke forstår de avtalene de blir tilbudt?

Selskapene selv har fordel av at avtaler skal være en uviss og utydelig del i konkurransen dem imellom. En skal også være bra synsk for å spå hvordan prisen kan komme til å utvikle seg det neste året. Dette er det kraftbransjen lever av for tiden. På grunn av de brå svingningene i kraftprisen, leverer selskapene også store overskudd til eierne sine. Som vårt lokale selskap nå gjør. At flere av aktørene sprer sine fangarmer utover hele landet og etablerer seg i områder langt hjemmefra, gjør at denne sulten på profitt også kan være er et rent sysselsettingstiltak for næringssvake områder. Tromsø trenger ikke en etablering av Fjordkraft i byen, slett ikke, men det kunne vært noe for kommuner som ønsker seg virksomhet og etableringer. Storfjord eller en annen kommune i nord kunne vært et slikt sted som mer enn gjerne ville ønske en etablering av Fjordkraft velkommen.

Kraft er altså blitt en pengemaskin som utløser investeringer av mange selskaper. Telefonen står ikke stille. Mange ringer og vil gi tilby nye avtaler som er så og så gunstige for deg som kunde. Noen bør derfor fortelle Fjordkraft at de bør tenke lokalisering på nytt når de har så stor overflod av penger å strø rundt seg med. Det er allerede teleforbindelse til Nord-Troms også. Kanskje er dette noe myndighetene burde gripe inn i?

Strøm er blitt en vare som alle trenger i økende grad. Alle som lever eller beveger seg må ha strøm. Det er en avansert energikilde som lar seg frakte i ledninger. Om den lages riktig er den også et nullutslipp av CO2 ved at vann søker ned mot havet. Burde ikke sentrale myndigheter se litt nærmere på hvordan man tjener penger på dette? Det er slett ikke nødvendig å etablere kontorer over hele landet for å tilby sine varer.

Mens en er i gang med dette kan en også undersøke om det er så fornuftig å legge til rette for denne ekstrabeskatningen av strømkundene som foregår i de selskapene som genererer kolossale overskudd, men som fremdeles er offentlig eiet. Skal de fortsette å kreve inn denne betydelige ekstraskatten til Tromsø og fylkeskommunen?