Sett fra sidelinja:

Er det rart boligprisene har gått til himmels og vanlige folk blir tvunget til å forlate byen? 

– Nå er det vanlige folks tur, har Arbeiderpartiets leder og kommende statsminister Jonas Gahr Støre proklamert. Synd det ikke omfatter unge folks mulighet til å kjøpe bolig.  

BOLIGMARKED: Det er vanskelig for unge å komme seg inn på boligmarkedet i byene.   Foto: Ronald Johansen

meninger

De rekordhøye boligprisene presser nå folk ut av de store byene. Klasseskillet øker mellom de unge som har bemidlede foreldre og de som blir fanget i evige leieforhold. Dette rammer spesielt unge i etableringsfasen og de som sliter mest fra før.

Dagens voksne har dratt opp stigen etter seg i boligmarkedet. Det er på tide at politikerne legger om politikken nasjonalt og lokalt og sikrer vanlige folk muligheten til å kjøpe god bolig til en rimelig pris.

De siste årene har det florert med saker i media der unge mennesker i etableringsfasen sier de ikke har råd til å bo i byen på grunn av de høye boligprisene. Tromsøs sterke befolkningsvekst har stanset opp og dette bidrar i sum til Nord-Norges negative demografiske utvikling.

Øyvind Hilmarsen  Foto: ERLEND KJERNLI

I Tromsø er arbeidet med revidering av kommunens arealplan lagt ut på høring. Dette er den saken som påvirker boligprisene mest, som lokalpolitikerne behandler i løpet av en valgperiode.

Etter Arbeiderpartiets og Senterpartiets gode valgkamp, med en ny boligpolitikk som en av de sentrale sakene, var det knyttet store forventinger til hvilke hovedgrep de rødgrønne partiene ville ta lokalt. Ville det komme tydelige og virkningsfulle grep i arealplanen som på sikt vil redusere de skyhøye boligprisene?

Forslaget til arealplan inneholder ikke ett eneste ord eller én eneste formulering eller tiltak for å redusere boligprisene. Det økende samfunnsproblemet med skyhøye boligpriser og økt klasseskille i boligmarkedet nevnes ikke. Lengre avstand mellom liv og lære er det lenge siden velgerne har sett.

Tromsø kommune har siden midten av 90-tallet lojalt fulgt den nasjonale arealpoltikken om fortetting av boligmassen til sentrale deler av kommunen og rundt knutepunkter. Der er det for eksempel i praksis forbudt å bygge hus i pendleravstand til byen. Bynære byggearealer er svartelistet som utbyggingsareal av lokale og statlige myndigheters mange forskrifter og krav til arealpolitikken.

Det bygges nå nesten utelukkende dyre leilighetskompleks med dertil hørende høye byggekostnader, med noen få unntak. Planforslaget inneholder også tiltak der boligkjøperen må betaler for veier, sykkelstier, lekeplasser og all annen offentlig infrastruktur. Er det rart boligprisene har gått til himmels og vanlige folk blir tvunget til å forlate byen?

De siste årene er det vedtatt en rekke nye nasjonale klima- og miljøkrav på Stortinget. Summen av alle disse statlige føringer og krav innskrenker det kommunale selvstyret. Nullvekstmål for persontrafikken er ett slik eksempel. All økning i persontransport skal skje gjennom gange, sykkel, eller kollektive løsninger.

Staten har så gjennom egne byvekstavtaler tvunget de store bykommunene til å godta dette, for å få statlige finansiering av nye veger og kollektivtrafikk. Den nasjonale og lokale arealpolitikken fører til lite tilgang på nytt areal for å bygge rimelige familieboliger.

«Forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel», som saken formelt heter, slår fast at det ikke skal avsettes nytt boligareal i randsonene til de sentrale deler av kommunen. Bygrensene skal ikke endres. Det trues i tillegg med å trekke tilbake godkjente reguleringsplaner for boliger som er eldre enn ti år. Dette er drastiske forslag, som mest sannsynlig vil presse boligprisene ytterligere opp.

Løsning på boligprisgaloppen er enkel og ligger klar for lokalpolitikerne. Sett av areal til å bygge boliger med lave byggekostnader. Den rimeligste måten å bygge boliger på er å bygge rekkehus i to etasjer med kjeller, som avisa iTromsø har skrevet flere saker om.

Kommunene må derfor regulere nytt areal for bygging av denne typen boliger og ikke bare kostbare leilighetskomplekser. Næringslivet ved Næringsforeningen i Tromsø har i høringsrundene for kommuneplanen påpekt at de er behov for å sette av areal til småhusbebyggelse.

Tromsø kommune er i tillegg en av de største kommunene i utstrekning. Det er veldig god plass her. Når persontransport i de neste årtier i stor grad vil skje gjennom intelligente kollektivsystemer, drevet av elektrisk, fornybar energi, kan vi bo lengre unna sentrum, uten at det går ut over klima og nærmiljø.

De rødgrønne partiene bør endre den gjeldende arealstrategien når planprogrammet kommer til behandling i kommunestyret i slutten av oktober. Ordfører Gunnar Wilhelmsen har tidligere vist stor omsorg for grupper som har det vanskelig. Vil varaordfører Marlene Bråthen gripe den eneste muligheten til å gjøre noe med arealstrategien i denne valgperioden?

Den nye regjeringserklæringen til Ap og Sp åpner opp for en ny kurs tilpasset lokale forhold. Den vedtatte arealstrategien er utdatert og må behandles på nytt med den nye regjeringens nasjonale arealpolitikk som grunnlag. I Hurdalserklæringen står det f.eks. «Det skal legges til rette for mer boligbygging i områder med liten befolkningstetthet, og kommunene skal få økt handlefrihet når det gjelder hvor i kommunene nye boliger skal kunne bygges»

Hvis ikke det skjer noe drastisk, kan det være at de vanlige folkene som har stemt på Arbeiderpartiet vil begynne å spørre seg hvem som i fremtiden skal sikre dem et godt og trygt hjem for seg og sin familie.