Debatt:

Gode bydelssentrum er nøkkelen til bærekraftig byutvikling

Tromsø vil bli en av de første 100 klimanøytrale byene i Europa. Da er gode bydelssenter en viktig del av løsningen.

KLIMAVENNLIG: Eirik Espejord, administrerende direktør i Pellerin AS, mener vi må ha større fokus på å bygge ut ulike bydelssentrum der folk bor.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

meninger

Tromsø som klimanøytral by vil kreve betydelige endringer i måten vi utvikler byen på. Om vi skal lykkes med å føre karbonutslippene tilbake til nivået fra 1990, må vi re-tenke koblingen mellom boliger, arbeidsplasser, handelstilbud og fritidsaktiviteter. Fokuset på bilen må reduseres, mens fokuset på folkene som bor i byen må bli sterkere.

Nøkkelen for å få dette til, er gode bydelssentrum hvor folk kan få dekket sine primærbehov, uten å måtte krysse Tromsøya med bil. Da må vi starte med å tillate mer boligbygging i sentrum. Når flere bor i gangavstand til arbeidsplassen og servicetilbudene i sentrum, vil flere handle i butikkene, flere spise på restaurantene og bruken av bilen vil reduseres dramatisk.

Den anerkjente danske arkitekten og byplanleggeren Jan Gehl ga i 1971 ut boken «Livet mellom husene», hvor han presenterte sine tanker om byplanlegging med menneskene i sentrum. Gehl argumenterer i boken for uterom av bedre kvalitet, som legger til rette for de nødvendige og sosiale aktivitetene mennesker har behov for.

Han viser også hvordan samling av aktiviteter i byrommene stimulerer hverandre og åpner flere muligheter for innbyggerne som oppholder seg der. Gehls visjon for byutvikling har blant annet preget omdanningen av København, New York og Sydney, hvor menneskenes sosiale behov har fått økt oppmerksomhet, på bekostning av bilene. Dette er et perspektiv vi har tro på også i Tromsø.

Vi i Pellerin tror på sentrum som en sosial møteplass hvor folk kan bo, arbeide og møtes. Om vi bygger gode byrom med et mylder av aktiviteter, og åpner for flere boliger i sentrum, vil aktiviteten, handelen og den økonomiske bærekraften øke. For å få dette til må vi akseptere at byggene får flere etasjer på samme fotavtrykk. Resultatet er et sentrum med økt tiltrekningskraft. Et sted folk oppsøker for å treffe andre mennesker og som motvirker ensomhet. Et sted folk drar til for å handle. Et sted hvor de ønsker å bruke tiden sin og hvor mange vil ønske å bo. Og hvor behovet for bilen er kraftig redusert.

En slik kobling mellom bolig, arbeid, handel og fritidsaktiviteter kan vi også få til utenfor sentrum. Vi i Pellerin har konkrete planer om å utvikle servicetilbudet på Slettatorget, slik at de som bor på Kvaløysletta slipper å kjøre over brua for å handle på apotek, besøke helsestasjon, spise ute eller kjøpe seg nye klær.

En handelsanalyse utført av Prognosesenteret viser at riktig handelstilbud på Kvaløya vil redusere trafikken til Tromsøya. Når innbyggerne på Kvaløya finner de varene og tjenestene de har behov for på Slettatorget, lar flere bilen stå i oppkjørselen hjemme. Det er et viktig bidrag til det viktige klimaarbeidet Tromsø kommune er i gang med.

Samtidig har Tromsø kommune satt tak for boligbygging på Kvaløya. Denne medisinen ble skrevet ut for 20 år siden, og vi er usikre på om det er riktig behandling i dag. Er det like aktuelt å stoppe boligbyggingen for å redusere trafikken, når bruken av hjemmekontor øker betydelig og behovet for å kjøre til jobb reduseres? Kan et utvidet servicetilbud på Slettatorget bidra til å dempe trafikken over brua ytterligere? Og kan en målrettet satsing på næringsutvikling på Kvaløya gi flere innbyggere mulighet til å gå til jobben, fremfor å kjøre bil eller buss?

Vi tror en funksjonsblandet byutvikling på Kvaløysletta vil ha positiv effekt på trafikkutviklingen. Kanskje kan vi finne en annen resept mot trafikkutfordringene enn å bygge en ny bru, om vi virkelig skal gjøre Tromsø til en klimanøytral by?

Vi i Pellerin tror på sterke bydelssentrum, og mer volum og boligbygging i sentrum. Vi registrerer samtidig at utkastet til planprogram for Kommuneplanens arealdel (KPA) åpner for mer boligbygging i sentrum, mens skissene til sentrumsplan så langt ikke åpner for dette. Planprogrammet for KPA er et nyere dokument enn Sentrumsplanen, som er et år gammelt.

Det kan være noe av forklaringen til dette skillet. Vi håper at, og blir ikke overrasket om, revidert utkast til sentrumsplan følger tenkningen for sentrumsutvikling i planprogrammet for KPA. Det vil være et viktig bidrag på veien mot det grønne skiftet i Tromsø.