Sentrumsdøden er et velkjent begrep i Tromsø. Tomme butikkvinduer har fått journalister til å fare gatelangs og spå død og ødeleggelse over den tidligere handelsbyen i nord.

Gårdeierne er blitt hengt ut som gribber og pengepugere. Byen som før var en magnet er nå blitt en byrde for alle. Alt er prøvd. Man har engasjert mennesker som skulle snu dette og til tross for alle forsøk må man bare innrømme at man ikke har lyktes med noe av det man satt i gang.

I dag ser det nesten ut som Levi i Finland om en går gjennom Storgata og ser alle suvenirbutikkene som har bitt seg fast der. I dag har koronaen visket ut noe av dette. Lokalene i bysentrum står derfor tomme. Svarte og tomme vinduer griner mot en om en legger søndagsturen sin gjennom den kjære byen sin.

Herman Kristoffersen, spaltist Foto: Knut Jenssen

Hva årsaken til dette egentlig er, har man lenge drøftet på folkemunne her i byen. De fleste ser at den lokale parkeringspolitikken har forsuret situasjonen betydelig. Det er et ubestridt faktum at det er gratis å parkere bilen sin på Jekta og K1. Der flokker folk fra hele distriktet seg sammen. De eter sin mat på kafeene der og handler sine saker, mens byen på andre siden av øya er folketom og butikkene der sliter tungt og har dårlige tider.

Kafeene på Langnes har også blitt et slags treffsted for pensjonister, og bordene er overfylt. Dette har nå blitt en slags egen kultur hvor man treffes etter å ha handlet seg ferdig. Byens butikker har også samlet seg der. Skal man, som butikk, ha kunder så må man visstnok til Langnes. Slik har det blitt, ikke bare i Tromsø, men i mange små samfunn rundt i landet.

Handelsvirksomheten er så følsom og skjør at et stort kjøpesenter kan forrykke hele balansen. Tromsø er ingen storby, alt kan endres ved et par enkle etableringer. Ikke tvil om at både Jekta og K1 har gjort noe med hvor folk befinner seg til daglig.

Men nå er et nytt verktøy på vei. De som følger litt med på hva som skjer i Stortinget har nok fått med seg at den nye regjeringen sikkert vil komme tilbake med at kommunene kan få et nytt parkeringsverktøy i kassen sin. Hittil har det bare vært nødvendig for kommunen å ekspropriere arealet på Langnes for å gjøre noe med parkeringssituasjonen i bydelen.

Sist dette sto på agendaen i nasjonalforsamlingen, falt dette forslaget om rettigheter til kommunene i Stortinget. De rødgrønne stemte imidlertid for det. Om dette kommer opp igjen og blir vedtatt etter at valget ga dem flertall, vil det forrykke mye av balansen i noen av byene våre. En slik by er gamle Tromsø, hvor mantraet har vært at gratis parkering trekker kunder bort fra sentrum. Derfor vil kommunestyret få seg forelagt muligheten til å lage betingelser for hvordan parkeringen nede på Langnes skal utøves.

Det politiske bråket som da melder sin ankomst, kommer til å overgå det meste av det som hender i styrende organer i Ishavsbyen. Det blir parkering mot ikke gratis parkering i sentrumsområdet.

Men hva er det butikkene i Norge har som sin største trussel? Er det parkering eller er det netthandel? Er det ikke slik at alle butikker, sett bort fra rene matbutikker, merker netthandelen sterkere og sterkere? Det sies at folk kommer innom og prøver klær og utstyr før de kjøper det på nettet. Er det butikkenes svanesang vi her ser konturene av? Da kan det vel spille mindre rolle hvor de befinner seg?

Stortingets håndslag til kommunene var opprinnelig ment å ramme de ansatte som også parkerer gratis samme steder. Det har vært en landsomfattende kampanje for å få de ansatte til å betale for seg når de parkerer bilen sin. Og det jobber utrolig mye folk i Tromsøs største kjøpesenter. Med butikker og alt av personell kommer man ikke utenom at det er noen hundre. Som står trygt og gratis parkert med den bilen de måtte ha.

Derfor skal det ikke bli lett for kommunestyret å finne den mellomveien som samler et flertall.

Som om dette ikke er nok problemer, er kanskje de beste dagene for shoppingarkader litt over toppen for tiden. I USA, hvor denne måten å handle på ble realisert på femtitallet oppe i Nordøst, oppdaget man at det ble en magnet for biler. En kjempestor klump av et bygg med tusen biler rundt om, ble resultatet. Etter det ble ideen gradvis avviklet og man gikk tilbake til det opprinnelige konseptet. Som er å legge forholdene til rette for handling i by og gjenoppliving av strategiske sentrumsfunksjoner.

Det er nok godt ment det hele. Regjeringen vil ganske sikkert legge fram denne saken om parkering en gang til, for å hjelpe kommunestyret ved å legge nytt verktøy i kassen, men hvordan kommunestyret skal forvalte det er en ganske annen sak. Om det vil bli folk å se i de tomme gatene inne i byen er et veldig åpent spørsmål. Ellers er det bare å innse at en shoppingarkade uten gratis parkering er et trøblete og vanskelig konsept uansett hvor den befinner seg.