I går dirigerte jeg en oppsetning av Verdis La Traviata i Tromsø kulturhus. Kulturhuset var så å si fullsatt, og 70 aktører gjorde sitt ytterste for å gi de 451 publikummerne som var til stede en god opplevelse.

Forestillingen var høydepunktet i byens operafestival, en festival som har som sitt mandat å bringe opera som kunstform ut til et bredt lag av befolkningen. I festivalen står derfor involvering av byens amatørmusikkliv svært sentralt.

De fleste aktørene i La Traviata- oppsetningen var nettopp amatører: både kor og orkester besto av musikkglade ildsjeler som har lagt ned hundrevis av øvingstimer for å kunne fremføre et så krevende verk som La Traviata i sin helhet. Kun solistene og jeg som dirigent var profesjonelle i oppsetningen.

Vi som medvirket i oppsetningen, er veldig takknemlige for at forestillingen ble beskrevet i avisen. Jeg er glad for at Matland ga de fleste av solistene (dog ikke alle, dessverre) de anerkjennende ord de fortjener etter denne forestillingen. Det gjør meg derimot trist når han skriver «Det skal imidlertid mer enn gode hovedroller til for å gjøre ei forestilling», og videre påpeker at det merkes at det ikke er et helprofesjonelt orkester som sitter i orkestergraven.

Når en konsert eller forestilling anmeldes, bør den anmeldes ut fra de forutsetninger som ligger til grunn for forestillingen eller konserten. I en oppsetning der et amatørorkester medvirker, er det urimelig å diskreditere forestillingen fordi et amatørorkester ikke høres ut som et profesjonelt orkester. En profesjonell musiker har en 6-årig universitetsutdannelse – det har ikke en amatørmusiker. Et profesjonelt orkester øver sammen daglig – det gjør ikke et amatørorkester. Profesjonelle musikere bruker det meste av tiden sin på å arbeide med musikk – amatørmusikere har annen jobb ved siden av, og øver på fritiden etter at hverdagens forpliktelser er unnagjort.

Det at et amatørorkester er i stand til å gjennomfør en fullscenisk oppsetning av La Traviata, bør trekkes fram som noe enestående og fantastisk, og det bør hylles og fremsnakkes i en anmeldelse! Vi har et amatørkulturliv i Tromsø som er i full blomst, som rommer engasjerte og dedikerte instrumentalister og sangere i byens amatørkor, -korps, -storband og -orkestrere. Amatørmusikklivet i byen er en viktig rekrutteringsarena for det profesjonelle musikklivet. Det er dessuten en svært viktig arena når det gjelder å gjøre Tromsø til et attraktivt sted å bo.

Jeg håper at Matland og andre musikkjournalister vil bidra til å støtte opp om amatørmusikklivet ved neste anledning. Dette kan dere gjøre gjennom å rose og verdsette amatørene for alt det de nedlegger av arbeid og engasjement når de har forestillinger, konserter, teateroppvisninger etc. Unngå å sammenligne dem med profesjonelle aktører, og trekk heller fram alt det de får til!

Som en erfaren dirigent i Tromsøs amatørmusikkliv er jeg svært imponert over prestasjonene til Tromsø Byorkester og koret Ultima Thule på oppsetningen av La Traviata.