Debatt:

Nato ser mot Arktis

Nato har nylig gjennomført en analyse av hvordan et Arktis i rask endring kan påvirke forsvarsalliansen.

NATO-ØVELSE: For tre år siden øvde 50.000 deltakere, 250 luftfartøyer, 65 skip og 10.000 landkjøretøyer fra 31 nasjoner i Norge. Bildet er fra Røros. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix  Foto: Foto: Heiko Junge/NTB

meninger

At Nato har lagt ned store ressurser på å kartlegge situasjonsbildet og trendene i Arktis, er i seg selv interessant. Som representanter for kunnskapsinstitusjoner ble vi invitert med i prosessen, og her er noen av våre observasjoner fra den åpne rapporten.

Da Mikhail Gorbatsjov holdt sin berømte tale om samarbeid mellom arktiske stater i Murmansk i 1987, sådde han frøet til det som ble Arktisk Råd i 1996. Han gjentok rådet om samarbeid og dialog i et brev til UiT Norges arktiske universitet i forbindelse med UiT sitt 50 års jubileum i 2018. Nå er det diplomatiske forsvarssamarbeidet mellom Russland og Nato brutt, og vi kan frykte konsekvensene. Russland har for tiden formannskapet i Arktisk Råd og er i løpende kontakt med de syv andre arktiske statene. Arktisk Råd skal ikke diskutere forsvarspolitikk. Effekter av klimaendringer diskuteres i Arktisk Råd og endringene kan gi opphav til ustabilitet som kan føre til uro og spenninger. Nato diskuterer dette i en åpen rapport som nettopp er publisert.

Klimaendringene er en viktig driver for at interessen for Arktis øker globalt. Økt tilgjengelighet, store ressurser og et område hvor stormaktsinteressene fra Russland, USA og Kina møtes, fører til en fornyet geostrategisk situasjon i Arktis. Dette skjer samtidig med at samarbeidsklimaet for internasjonalt samarbeid er under press. Selv om Arktis i dag er en stabil region, kan man frykte at konsekvenser av klimaendringen kan sette stabiliteten i spill. Nato vender nå et strategisk og langsiktig blikk mot Arktis.

For Nato er Russland et dilemma. På den ene siden er Russland en samarbeidsorientert og ansvarlig utvikler av Arktis. Samarbeidet i Arktisk Råd og industriprosjektet på Jamal hvor store mengder naturgass hentes opp fra tundraen og skipes til asiatiske og europeiske markeder, er slike eksempler. Motsatt oppfattes økende oppbygging av militære kapasiteter i nord som utfordrende. Den spente situasjonen tilspisset seg for noen dager siden da Russland brøt de diplomatiske forbindelsene med Nato.

I en arktisk kontekst er relasjonen mellom Russland og Kina delikat for Nato. Analysen beskriver hvordan Russland og Kina utvikler et strategisk næringssamarbeid i nord med store investeringer, for eksempel på Jamal og i utviklingen av den nordlige sjøruten, uten å utfordre suverenitetsforholdene. Russlands bilaterale forhold til Kina og andre stater virker utfordrende for Nato-alliansen. Kina har en sterk interesse for Arktis uten å være en arktisk stat. Vennskapet med Russland kan gi Kina tilgang til det største arktiske landet, den nordlige sjøruten og store naturressurser i nord og virke destabiliserende i regionen.

Klimaendringer er viet mye plass i analysen. Smelting av havis åpner nye områder for sivil og militær aktivitet. De raske klimaendringene endrer naturen i retning av det vi kjenner fra lavere breddegrader. Perspektivene er nesten ikke til å fatte: Dagens årlige gjennomsnittstemperatur i Bodø er 7 grader høyere enn i Longyearbyen. Klimamodellene tyder på at Longyearbyen vil få 7 grader høyere temperatur i 2100 enn i dag. Det betyr at dagens klima i Bodø flytter seg til Longyearbyen på 80 år!

Arktisk tundra er i endring. Tining av permafrost er spesielt viet plass i analysen fra Nato. Økosystemene endres drastisk og infrastruktur som vei, jernbane, flyplasser og bygninger kollapser fordi permafrosten tiner. Dette kan representere en sivil og militær utfordring. Oljeutslippet i Norilsk i fjor hvor 21 000 tonn olje forurenset et område på 180 000 km² nevnes som et frempek på hvor omfattende konsekvensene kan bli. Analysen peker også på at klimarelaterte folkeforflytninger kan føre til en endret befolkningstetthet i nord og representere en destabiliserende faktor.

Analysen til Nato balanserer to perspektiv. Arktis er et fredfullt område med få uavklarte juridiske forhold, regionen har mange og sterke samarbeidsorgan, og et rettighetsbasert diplomati. Samtidig beskrives et scenario hvor kombinasjonen av klimaendringer, miljøforandringer, større og mer diversifisert næringsvirksomhet og en økende rivalisering mellom stormaktene kan virke destabiliserende. I sin ytterste konsekvens kan det føre til militære konflikter og sosial ustabilitet. For å motvirke denne trenden og for å unngå misforståelser som kan få alvorlige konsekvenser, argumenterer Nato for at de har en viktig stabiliserende rolle i Arktis. For å utøve denne rollen fremhever Nato viktigheten av god situasjonsforståelse, årvåkenhet og tilstedeværelse.

For tiden er diplomatiske forbindelser mellom Nato og Russland brutt, dialogen er forsvunnet og en viktig forutsetning for forståelse og fredelige beslutninger er borte. Arktisk Råd er fremdeles aktivt med Russland i førersetet. Samtidig kan Norges naboskap og langvarige relasjon til Russland bidra til å bygge bru mellom Nato og Russland. La oss håpe at den bærebjelken bevares og at dialogen om ikke-militære spørsmål er så solid at vennskap og fred kan bevares.