Klimarapporter før COP26 i Glasgow gjør det klart: Vi står overfor store omlegginger i samfunnet på grunn av klimakrisa. For Norge er det store økonomiske utfordringer i den kommende slutten på oljealderen. En stor omlegging er nødvendig. Det gir muligheter for satsinger og nye løsninger.

VIL HA JERNBANEN NORDOVER: Morten Skandfer i Tromsø Venstre. Foto: Ronald Johansen

Jeg ivrer for mer jernbane i nord. Ikke fordi det vil rekke å kutte utslipp i 2030, til det kommer ikke utbyggingen i gang raskt nok. Derimot vil jernbane sikre utslippsfri transport resten av århundret. Og det er samfunnsbygging. Det er fire grep som jeg mener må gjøres (og som utgjør en helhet, og ikke bør settes opp mot hverandre)

1. Elektrifisering av Nordlandsbanen

2. Dobbeltspor på Ofotbanen

3. Bygging av ny bane fra Narvik mot Harstad og Tromsø (Tromsbanen)

4. Bygging av den gjenværende strekningen Fauske - Narvik. (fullfører Nord-Norgebanen, NNB)

Da har vi oppnådd en nasjonal bane nord-sør samt forbindelse til utlandet (Sverige). Den er viktig for godstrafikk. Den er viktig for reiselivet. Den er viktig for klima og miljø. Det binder sammen 7 + byer og skaper nye bo- og arbeidsmarkedsregioner rundt Tromsø og Bodø samt i aksen Harstad-Narvik. Narvik blir et enda sterkere transportknutepunkt. Logistikkterminaler underveis vil koble banen på fylkesveiene og opp mot sjømatregionene.

NNB blir viktig for Norge. Markedet (70 prosent av eksporten i dag går til EU) som vi skal eksportere stadig større volum med sjømat til vil kreve nærmest null karbonutslipp fra transport. Det kan nok oppnås med et enormt antall trailere på hydrogen, men reisen blir lengre og belastningen for lokalsamfunn og trafikksikkerhet blir for stor.

Visjonen om hundrevis av selvkjørende vogntog på vinterveiene har ikke begeistret folk i nord som skal dele vegen med dem. En ensidig satsing på vogntog forutsetter også store og arealkrevende veiutbygginger og hastigheten vil fortsatt bare være halvparten av toget. Jernbane, derimot, er raskt, trygt, har høy kapasitet, lavere arealinngrep og null utslipp. Selvfølgelig vil anleggsfasen gjennomføres med utslippsfri teknologi. En bane bygd på en ny måte, på pilarer, vil unngå mange arealkonflikter og nedbygging av myr og øvrig verdifull natur.

Noen, særlig i byer som allerede har jernbane, hevder dette er et Tromsø-prosjekt. Dette er tvert om et landsdelsprosjekt, som Tromsø kommune har brukt ressurser på å løfte frem. Den største byen har tatt ledertrøya for et prosjekt av stor regional og nasjonal betydning. Om banen skal helt frem til Tromsø by er faktisk langt fra sikkert, det er mange hensyn som må ivaretas. Ikke minst er det et spørsmål om areal og kostnader.

Derfor går jeg inn for at Tromsø, Harstad og andre kommuner gjør en vurdering av aktuelle steder for stasjoner og godsterminaler allerede nå og legger det inn i planverket.

Mange nasjonale politikere er engasjert i InterCity- prosjektet som har kjørt seg fast i leira i Østfold og kostnadene stiger bratt. For dem er det nok lett å se NNB som en konkurrent. Men de to er så ulike: Det ene dreier seg om å få pendlere litt raskere frem, det andre er et transportsystem over enorme avstander for å fremme godstransport og særlig eksport (og store inntekter til samfunnet). NNB blir viktig for overgangen fra oljealderen. NNB er i tillegg et grep for større bo- og arbeidsmarkedsregioner. Og den skal bygges på godt fjell!

Jeg er en av mange som har fått bidra til å løfte saken, ikke minst som lokalpolitiker i Venstre inn mot den nå avgåtte regjeringen og få satt i gang en prosess som hittil har ført til en bred utredning som foregår nå. Det har vært en spennende ferd. Nå må vi videre, banen må planlegges mer konkret og kvalitetssikres økonomisk. Vi har en ny regjering som må vise ambisjoner i saken.

Flertallet av Ap, Sp, SV, R og Frp (!) må følge opp Stortingsvedtaket fra i vår og få saken videre mot et oppstartsvedtak. Hvis de mente noe med vedtaket, da. Vi i Venstre , som allerede hadde fått snøballen til å rulle, skal fortsatt stå på. Det må bygges allianser i denne saken, og ikke minst må Nordnorgesbenken på Stortinget samles rundt et krav om en transportpakke for en klimanøytral fremtid i nord. Der vil jernbanen spille en sentral rolle. Den pågående utredningen vil gi et grunnlag for å gå videre.

Mye arbeid gjenstår men vi har aldri vært nærmere drømmen om å realisere Nordnorgebanen. Vi skal kunne glede oss til fremtiden! Nå gjelder det å holde tempo og fart i saken!