Tirsdag blir det etter alle solemerker nye innstramninger i Tromsø med blant annet krav om obligatorisk munnbind på butikker, hjemmekontor, kun bordservering etter kl. 17 og en rekke begrensninger på antall deltakere på arrangementer. Som innbygger har vi imidlertid en rekke spørsmål rundt det som nå ser ut til å være strategien fra myndighetene, og for oss virker det som om myndighetene har vært mest opptatt av å gjøre NOE, enn å diskutere hva det er vi skal løse.

1. Hvor mye verre er Corona nå med 75 prosent av befolkning vaksinert enn vanlig influensa? Vi vet ikke svaret, men en indikasjon fra myndighetenes side er at FHI har prioritert influensavaksine fremfor dose 3 til risikogruppene. Influensasesongen 2017–18 medførte at hele 142 092 personer testet positivt. 7600 pasienter ble innlagt i sykehus med påvist symptomer. Estimert rundt 1400 dødsfall. Noen som husker tiltakene vi innførte da? Vi ville aldri ha akseptert like strenge inngrep i folks vanlige liv under en vanlig influensasesong.

2. Å skjerme risikogruppene er åpenbart noe av det viktigste vi kan gjøre. At de får dose 3 så raskt som mulig virker ganske åpenbart, men burde de ikke fått bedre beskyttelse nå? I Tromsø har vi allerede hatt et betydelig utbrudd på sykehjem fordi uvaksinerte var på jobb. Kunne det kanskje ha vært en idé at Tromsø kommune krevde vaksinepass for alle som jobbet med pasientkontakt med risikogrupper? Vi er tross alt i en situasjon hvor de vil innføre svært strenge allmennrettede tiltak med begrunnelse i smittesituasjonen, da er det vanskelig å se at det skal være så inngripende å bruke arbeidsgivers styringsrett til å sette de uvaksinerte til andre arbeidsoppgaver.

3. Et annet problem er å få de rundt 9.000 uvaksinerte til å ta vaksinen. Vi ser absolutt at det er utfordringer med bruk av tvang, men i en situasjon hvor alle har fått tilbud om vaksinen burde man åpenbart kunne gjort noe positiv diskriminering av de med vaksinepass. Hva med å ta i bruk det på arrangementer og restauranter? Man kan få vaksinepass med negativ test de seneste 72 timer, så ingen tvang. Men tror vaksinepass på utestedene ville ha fått farten opp på vaksinedekningen blant unge voksne for å si det forsiktig.

4. Det bringer oss over til den siste gruppen uvaksinerte. De under 12 år. Vi mottar daglig meldinger om nye tilfeller på skolen (ville vært en god plingfest hvis vi tok en dram for hver melding på Transponder for å si det sånn). Her lurer vi egentlig mest på hva som er strategien? Skal bare alle ungene få det eller skal myndighetene tilby dem vaksine? Her igjen har vi ikke sterke meninger, men savner egentlig mest svar som burde vært kommet for lenge siden.

5. En annen utfordring som ikke må overses er at helseinformasjon rettet mot hele befolkningen ikke når fram til alle. En fersk kartlegging fra Helsedirektoratet har funnet at en av tre voksne i Norge har store problemer med å få tak i, forstå, tolke og bruke helseinformasjon. I enkelte grupper av befolkningen er det langt flere. En kommuneoverlege i regionen fikk nylig ut med fortvilelse over at folk tror mer på YouTube enn på Folkehelseinstituttet når det gjelder informasjon om korona. Karleggingen viste at spesielt menn under 25 år har problemer med å tolke slik informasjon og heller ikke ser viktigheten av å forebygge. I tillegg har hjemmetestene ulike bruksanvisninger fra de ulike produsentene, og det krever mye å tolke de lange pakningsvedleggene og utføre testen riktig.

6. OPPSUMMERT: Det er en del åpenbare spørsmål som vi mener myndighetene bør svare på eller i det minste vurdere. I stedet for føles det som om man på autopilot går tilbake til de gamle virkemidlene med en overordnet befolkningsstrategi i stedet for å tenke mer målrettet inn mot å beskytte risikogrupper og få uvaksinerte til å vaksinere seg. Som en god borger skal vi nok ta på oss det munnbindet etter at det blir vedtatt, selv om vi er svært usikre på om det har noe særlig effekt. Men det minste vi håper er at både lokale og nasjonale myndigheter tenker litt mer over om det målet med å redusere sykehusinnleggelser best nås med generelle svært inngripende og lite treffsikre tiltak eller om det ikke snart er på tide å tenke mer målrettet?