Debatt:

Tromsø har merket virkningene av fastlegekrisen for alvor

Vi setter vår lit til at de som nå forhandler nytt statsbudsjett, vil følge opp lovnadene i valgkampen om å sørge for nødvendige midler til fastlegeordningen, skriver varaordfører Marlene Berntsen Bråthen og utvalgsleder i Helse- og velferdsutvalget Gunhild Johansen.

FASTLEGE: Alle har krav på en fastlege, likevel står mange nordmenn uten.   Foto: Gorm Kallestad / NTB

meninger

Fastlegeordningen skal sikre innbyggerne lett tilgjengelige legetjenester. Fastlegene er grunnmuren i helsetjenestene våre og er veien inn til alle andre helsetjenester. Derfor er det svært viktig både for pasienter, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten at ordningen fungerer etter intensjonen.

Finansieringen av fastlegeordningen er en statlig oppgave, men har ikke vært ivaretatt tilstrekkelig fra nasjonalt hold. Fastlegeordningen i en alvorlig krise og 120.000 nordmenn er uten egen fastlege. Problemene er sammensatte, men en evaluering av ordningen fra 2019 peker på at samhandlingsreformen har ført til en massiv oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene og fastlegene, uten tilhørende økonomiske bevilgninger.

Marlene Berntsen Bråthen, varaordfører (Sp)   Foto: Ronald Johansen

De siste årene har Tromsø kommune merket virkningene av fastlegekrisen for alvor. Arbeidspresset på den enkelte lege gjør at de ikke kan ta imot nye pasienter, de jobber i snitt 56 timer i uka og det er få eller ingen søkere til ledige fastlegestillinger. Svært mange fastleger har ikke kapasitet til å ta vakter på Legevakta og vi har stillingshjemler som står ledige, noe som igjen fører til at presset på de gjenværende fastlegene blir større og større.

Gunhild Johansen, leder Helse og velferdsutvalget (SV)  Foto: Frank Lande

Vi leser i avisa iTromsø at et samboerpar som har flyttet til Tromsø har fått beskjed om at det står 50 foran dem i køen for å få fastlege i Tromsø. De fortviler og lurer på om kommunen er klar over at det får følger for innbyggerne og mener kommunen må ta grep.

I tillegg til det gode svaret seksjonsleder Roar Evjen gir i avisa, vil vi gjerne få føye til at kommunestyret vedtok i april i år en svært omfattende tiltakspakke for å bedre situasjonen for fastlegene våre. Tiltakspakken består av 5 områder – rekrutteringstiltak, stabiliseringstiltak, samhandlingstiltak, interne tiltak og opprettelse av 1–2 nye legekontor. Tiltakene ble vedtatt samlet og vil koste Tromsø kommune 103 millioner kroner over en 4-årsperiode. Tiltakspakken har allerede begynt å virke og nødvendige bevilgninger legges inn i budsjettene for 2021–2025.

Dette er veldig mye penger for Tromsø kommune. Men kommunen valgte å ta det ansvaret som den borgerlige regjeringa ikke tok. Vi prioriterer grunnmuren vår. Konsekvensene av å ikke gjennomføre tiltakene ville bli en enda vanskeligere situasjon både personellmessig, faglig og økonomisk. Vi hadde i større grad måtte leie inn leger fra vikarbyråer, noe som både er vanskelig, betydelig dyrere og kan medføre en tjeneste med dårligere kvalitet. Mange pasienter ville opplevd at deres fastlege bare jobber i kommunen sporadisk eller for en kortere periode. Det er i strid med intensjonen i fastlegeordningen om at alle skal ha en fastlege som følger dem opp over tid.

Vi setter vår lit til at de som nå forhandler nytt statsbudsjett, vil følge opp lovnadene i valgkampen om å sørge for nødvendige midler til fastlegeordningen. Solbergregjeringa ville styrke ordningen med 300 millioner i sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Regjeringa plusset på 100 millioner. Når kun 16 kommuner rapporterer at de ikke har problemer med fastlegeordningen, sier det seg selv at det ikke holder.